England: Appleby - Reeth 53 km

I den grad England har fjellovergangar, er strekningen mellom Appleby og Reeth over Penninene ein av dei. Sjølv om ein bare kjem seg opp på mellom 500 og 600 m.o.h., gir det aude og snaue preget ein viss fjellfølelse, og legg ein til vind og sauer, er fjellfølelsen komplett. Ein mellomting mellom Høgjæren og Hardangervidda, går det an å tenke seg det?

Vi forlot Cumbria og Lake District og kom inn i Yorkshire Dales National Park. 33 miles uten butikk, vi var varsla og hadde med niste frå siste større plass: Kirkby Stephen. Vegen var grei å sykle, men etterkvart forsto eg kvifor vi møtte så få bilar, vegen var skikkeleg smal, og spesielt nedover Swaledale etter fjellovergangen var vegen smal og kanta med solide steingardar (dikes) som gjorde passering vanskeleg.  Dessuten var det svært bratte heng, 20% opp eller ned fleire plassar. Litt stress å sykle, til og med nedover.

Det gjekk nesten for fort nedover gjennom dei pittoreske småstadane Keld (også namn på finare flaskevatn i England), Thwaite, Muker, Gunnerside og Low Row til Reeth,  kor vi tok inn på The Buck Hotel, som nok i våre auge var meir ein koseleg pub enn eit hotell.  Truleg på grunn av turismen er desse fjellbygdene tekne godt vare på.

Engelskmenn er flinke med stein. I Cumbria og øvre Yorkshire bruker dei stein til det meste: Hus, tak, gjerde. Biletet viser eit parti ca. frå Keld i Swaledale som viser det flotte systemet med åkrar avgrensa av steingjerder, og med ei høyløe av stein på kvar åker. Amatørteori: Å oppbevare høy i løa på åkeren er lettare enn å frakte det heim til garden, For alle husa som folk bur i ligg i oppi lia.

Lenger nede på flatlandet blir steingjerdene avløyst av hekkar.