Provence - Luberon

Høstens sykkeltur i Frankrike gikk i området Luberon som er et fjellmassiv sentralt i Provence. Turen var som vanlig kjøpt gjennom Pedalo i Østerrike, og startet i Aix-en-Provence. De varme kildene var årsak til at Aquae Sextiae ble grunnlagt i 123 f. Kr, og det romerske navnet ble med tiden til Aix. Den gule ruta på kartet er Provence/ Luberon. Vi har også sykla den grøne rundturen med utgangspunkt Orange: Sjå her.

Bekymringane om at det skulle bli vanskeleg å finne fram utan Hu der som kartlesar forsvann då Han der kom heim med GPS for sykkel

1. oktober 2011: Fra Sola via Frankfurt med Lufthansa kom vi til Aéroport de Marseille Provence. Det var tidlig kveld, men fortsatt virkelig varmt vær. Innsjekk i Aix på Novotel Aix-en-Provence Beaumanoir, selvfølgelig med svømmebasseng.

2. oktober Aix-en-Provence-Pertuis: Under fellesorienteringen viste det seg at vi to var de eneste som skulle sykle denne gangen: God orientering, gode sykler, og gps-filene hadde vi fått tidligere. Det ble mye natur på turen gjennom Parc Naturel Régional du Luberon, og 65 kilometer med kupert terreng i opptil tretti graders varme. Sykkel-gps var god å ha da hotellet skulle lokaliseres, dagens hotell var Best Western Sévan Parc Hôtel, 2 svømmebassenger og flotte restauranter. En prioritert oppgave ble nå å kjøpe badeshorts.

3. oktober Pertuis-Apt: Til å begynne med var landskapet bare kupert, etter hvert ble det en klatreetappe opp til 700 meters høyde midt i naturparken Luberon. Med 28 grader i skyggen ble det 56 varme kilometer. Vi kom til hovedstaden i Luberon, Apt.

4. oktober Apt - L'sle-sur-la Sorgue: Til tross for noen stigninger var dagens 46 km "en hverdagslig sak". Den gikk gjennom noen middelalderlandsbyer, som vanligvis lå rundt en borg på en høyde. Ofte var de smykket med blomsterutmerkelsen "village fleuri". Hotel Les Nevons** i L’Isle-sur-la Sorgue hadde svømmebasseng på taket. Det ble god tid til å ligge i sola ved svømmebassenget, og tankene gikk til Rogaland hvor regnet bøttet ned den uka.

5. oktober L'Isle-sur-la Sorgue - St. Rémy: Dagens 65 flate kilometer via Avignon, med "sur le pont d’Avignon" og pavepalass, var en fornøyelse. Men ca én mil før hotellet gikk det galt. I en stor rundkjøring kom en bil bakfra og sneiet borti meg slik at jeg trynte. Hjelm og hansker tok av for skader, men det ble skrubbsår, et vondt håndledd og brist i ribbein (eller brukket?). Full av adrenalin besluttet jeg å fullføre dagens etappe, men det gjorde vondt på humpete vei!

Hôtel Canto Cigalo ligger i et flott parkanlegg med svømmebasseng, men denne gangen måtte Einar bade alene.

6. oktober 2011 St. Rémy – Salon de Provence: Etappen hadde to varianter, vi tok den korteste på 46 kilometer. Jeg burde egentlig ikke ha syklet, og oppdaget raskt at det måtte bli de siste sykkelmilene på denne turen. Da endte sykkelturen i Salon de Provence, en etappe før beregnet slutt i Aix-en-Provence. Dagens hotell lå sentralt I byen, i et ombygd kloster.

7. oktober : Salon de Provence – Aix-en-Provence: Einar dro alene på siste etappe, utstyrt med sykkel-gps i tillegg til kart og veibeskrivelse. Sykkelen og jeg fikk skyss med Rückenwinds hyggelige representant som likevel skulle frakte koffertene til starthotellet i Aix.

Langs havet frå Tananger til Tungenes

Sterk vind frå søraust, men sol og god temperatur. Me sykla langs den ytre Nordsjøruta, heilt i havgapet. Parkerte ved kyrkja i Tananger og starta der. Turen er verkeleg ei flott oppleving, spesielt med vinden i ryggen. Me har sykla denne ruta før, men hugsa ikkje kor spesiell ruta er:

1. Svært kupert og nokre stader ganske dårleg dekke, så tempoet må vere lågt.
2. Mykje å sjå, i tillegg til det flotte med å sykle like ved Nordsjøen:

Tananger gamle havn - litt idyll, med m.a. Hummeren hotel
Tanangerbrua
Kiellandmonumentet (3) til minne om ulykka på plattformen Alexander Kielland i 1980
Vistehola (2) frå steinalderen
små badestrender
intensivt jordbruk og relativt lite busetnad
svaberg og lynghei, med blømande lyng
Tungenes fyr (1), som hadde kaffe og vaflar til sals (lø - sø 12 - 16) og litt opplysningar om fyret. Fyret er eit lei-fyr: Eit fyr som hjelpte båtane å finne leia inn i fjorden.

Viser kvaliteten på dekket nokre stader, krev lågt tempo

På Tungenes måtte me snu (syklar ennå ikkje på vatnet), og søkte oss innover i landet for å sleppe så sterk motvind. Det hjelpte. Stoppa i Randaberg sentrum (?) Kor er senteret? Ein butikk her og der og parkeringsplassar! Det hadde vore kjekt med eit sentralt torg som butikkane kunne vende mot. Spesielt når Randaberg vil kalle seg grøn landsby. Men det er vel ikkje så lett å snu eller flytte bygga når dei først er der.

Frå Randaberg sentrum fann me ein veg med innkjøring forbudt for gjennomkjøring til Goavegen. Glimrande å sykle, nesten til Hålandsvatnet, som har nydeleg sti rundt. Her må det bli ein ny sykkeltur, for eksempel "Fire vatn i Stavanger": Hålandsvatnet, Stokkavatnet, Mosvatnet og Breiavatnet. 

Resten av vegen til Tananger var tung i motvind, men det gjekk. Me var uventa trøytte etter ein tur som bare var på vel 40 km.

Rundtur på Lista

Flate Lista

Listahalvøya er kjend for å vere flat, og bør derfor vere ein fin plass å sykle, så sant det ikkje er for mykje vind. 1. august 2011 var ein av dei få dagane, og me var der...

Start og parkering i Farsund, langs kysten på nasjonal sykkelrute 1, kystruta, som etter ei stund på bilveg flott svingar av mot venstre inn på grusveg langs havet. Som på Jæren er det sandstrender ytterst på Lista, deretter flatt jordbruksland og fjell innanfor. Nesten som Jæren, men ikkje heilt. 

Det er nok noko mildare klima på Lista enn på Jæren, hagane ved havet tyda på det, sjølv om Wikipedia seier noko anna. Hamna på Borhaug finst heller ikkje på Jæren, vi sykla ut på den over 800 meter  lange moloen der og blei imponert. Sjå biletet nedst på sida.

Lista fyr var flott, kanskje litt likt Tungenes fyr, eller Obrestad? Men noko me ikkje har på Jæren er Amerika, eller Brooklyn Boulevard som dei har på Vanse. Amerika i Norge! Sjå bilete.

Amerika på Vanse, Lista

Rundturen Farsund – Borhaug – Lista Fyr – Ore – Vanse – Farsund var 41 km. Vegen over Ore og Vanse var ikkje sykkelrute 1. Det meste gjekk på bilveg, men nokså lite trafikk. Vi hadde fint ver og lite vind, så utren var lettsykla og fin. 

Meir enn 800 meter molo på Borhaug

Blomar langs vegen.

Blåklokke

Landøyde (fin, men farleg for kyr) med rødkløver

For nokre år sidan sprøyta vegvesnet gift langs vegkantane. Det har dei slutta med, nå klipper dei heller kantane. Det gjer jo at det får vekse fram eit mangfald av blomar i vegkanten som er nokså billlig, men svært vakkert, og heilt sikkert nyttig for sommarfuglar, andre insekt og dermed også kanskje med på å produsere mat til fuglar, ja heile det biologiske mangfaldet blir støtta.

Nå på ettersommaren har vi ei rik bløming, og sykkelturen til Klepp i dag var å gli rundt i eit fagresprakande, blømande landskap.

Blåklokka er ein fantastisk sart og fin blom.

Landøyda er eit skikkeleg ugras i augo til alle bønder.  Eg hugsar farfar gjekk og slo landøyda med ljå. Blomane sto igjen når kyrne hadde ete graset på kjelvene, og godt var det, dei er jo giftige.
Men når vi ser godt etter, så er det jo ein fin blom.

Geitrams er det mykje av i Rogaland. Men er det eit litt nytt fenomen at det er så mykje?

Geitrams - typisk i juli/august

Sjøvegen til Hommersåk

Kvifor ta kortaste veg til Hommersåk, når ein har tid til ei flott oppleving?

1. Den alltid kjekke vegen langs Gandsfjorden ved dobbelsporet. Nå kan vi vegen og syklar ikkje feil, sjølv om det manglar merking her og der. Ettersommar med geitrams, blåklokke, rød- og kvitkløver og mange andre blomar. Naturen pyntar det fint!
2. Tall Ship Race - båtar i Stavanger, og mange folk - interessant.
3. Hurtigbåt Stavanger - Uskekalven - Stølsvik - Sjølvik - Usken - Hommersåk  - Å sjå plassar som eg ikkje visste om, å sjå på alle folka som skal i land med pikk og pakk, å vere på fjorden, flott ein sommardag.

Rundturen Austrått - Sandnes - Stavanger - Hommersåk - Austrått: 33 km sykling, 35 min. i båt.

Omvendt Nordsjøritt: Sandnes - Egersund 78 km

Å reise "med veret":

 Fredag bles det stiv bris frå nordvest, og tanken om å sykle i medvind til Egersund blei fødd. Motsett veg av Nordsjørittet, som fleire meiner går feil veg, fordi det er mest nordavind her i distriktet.

Ein kikk på yr.no viste at laurdag var betre enn søndag, og tidleg på laurdagen betre enn seint. (Regnvarsel).

Rast på Nordsjøruta på Brusand

Derfor glei me avgarde 8.45 frå Austrått, langs kjende vegar til Bryne. Vindstille, så tidleg på dagen, flott! Vestsida av Frøylandsvatnet er bra i all slags ver. Så sykla me gjennom Bryne, fann ikkje vegen til Hognestad som me hadde tenkt å ta, kom   i staden ut på rv 505. Men det var ikkje noko problem med trafikken, for det var sykkelsti nesten heile vegen til Varhaug.

På Varhaug ville me ha kaffe og is: Ingen kafe, men MIXen redda oss. Nå begynte det heldigvis å blåsa litt, så me fekk nyta medvinden til Vigrestad, på traseen til Nordsjøruta som me kom inn på der. - I dette jordbrukslandskapet som ligg litt inn frå havet, er det etterkvart fleire skogdottar og mykje tre, til dels store og gamle tre. Det luner, og det forblåste inntrykket er ikkje så sterkt.

Nordsjøruta går heilt nede på stranden etter Ogna Camping

Ved Brusand kryssa me både jernbane og veg og sykla på ein smal sti langs Hitlertennene - gjennom Ogna Camping og ut mot havet. Det er fint, sjå bilete.

Her har det gått tog! Mellom Hellvik og Egersund

Vegen vidare: Ogna - Hølland - Vestlandske hovudveg 6 - 7 km til Hegrestad. Gamle Vestlandske hovudveg er spennande. Det var den første vegen bygd for kjerrer i Rogaland, og ein del av vegen frå Oslo (Christiania) til Stavanger. Dei første planane om ein slik veg var frå 1700-talet, men denne delen sto ferdig i 1840-åra, bygd av dei lokale bøndene som pliktarbeid. Først som rideveg ca. 1810, utvida rundt 1820 for karjol. - Vegen går rett fram, opp ein bakke og ned ein bakke, slett ikkje utanom noko som helst. På oppslag langs vegen er det to forklaringar på dette: At arkitekten var dansk, og at det var viktig å få vegen så kort som mulig for å gjere han billig. Eg kan jo i tillegg tenkje meg at planar frå 1700-talet gjerne var planar med rette linjer, frå klassisismen og rasjonalismen: Som Kvadraturen i Kristiansand, som delar av Oslo, til og med Sandnes har rette linjer i den eldre bykjerna.

Etter seks mil på sykkelsetet var det heilt greit å gå av og trille i oppoverbakkane. Litt nifst i laus grus nedover, men det gjekk bra. Då var det herleg å koma ut på asfalt på Rv44, men her var det trafikk, så me tok av i retning Maurholen golfbane, og her var det asfalt for golfspelarane og hyttefolket.

Ny sykkelbru på turvegen inn mot Egersund.

Endeleg fann me turvegen frå Hellvik til Egersund som går på i den gamle jernbanetraseen. Den har eg lengta etter å sykle på, og eg blei ikkje skuffa. Sjølv om det låg ein jernbanetrase til grunn, med tunnel og steinfyllingar, er det gjort eit stort arbeid med jernbaneovergangar, ekstra strekk her og der, og ikkje minst sykkelbrua inn mot Egersund.  Flott natur langs havet, mange utsiktsplassar, fast grus og godt å sykle, og over 20 grader. - Kjempeflott!

Me tok toget heim, og vel heime hadde me sykla 80 km. Då eg var i dusjen, kom regnet. Snakk om verklaff!

Lang sykkeltur med to ferjer - 75 km

Inspirert av Rigmor Bjørgo, kom me på at det går an å reise med ferja på søndagstur.

Forsandbrua

Me sykla på nasjonal sykkelveg 2, om Vatne og Hogstad til Høle og derfrå langs sjøen til Lauvvik (25 km). Den nasjonale ruta går med båt til Lysebotn, derfrå om Valle i Setesdal til Telemark.

Me laga vår eiga rute, me tok ferja til Oanes saman med tyskarar, nederlendarar og andre turistar. Ferja tok 10 min., og etter Oanes var det to alternativ: Gamle eller nye riksveg 13. Den gamle riksvegen går langs fjorden i retning Idse til Jørpeland og er 35 km lang. Den nye går forbi brua til Forsand, om Høllesli og rett over fjellet til Jørpeland. Denne er 25 km lang. Me frykta at turen på gamlevegen kunne gjere heile turen vel lang, over 8 mil, og valde derfor den nye. Når det er ein ferjestrekning i nærleiken, kjem dei fleste bilane i klumpar, så trafikken var ikkje så sjenerande, men det var god stigning/ bratt utfor etterpå (Han der var oppe i over 60 km/t) og fleire tunnellar, som ikkje er så stas med sykkel utan lykt. Derfor lurer eg på om det hadde vore kjekkare å ta det andre alternativet. - Det kan vi gjere ein annan gong.

Gamlevegen er blitt sykkelsti ved Jørpeland. Herleg!

Då me nærma oss Jørpeland, fann me ein sykkelsti på venstre side av vegen som nok var "gamlevegen". Det var freden å sykle der, i forhold til hovudvegen utan sykkelsti. - Jørpeland viste godsida, men mellom Jørpeland og Tau var det også strekk utan sykkelsti. - Det skal visst bli det når Ryfast-tunnellane blir bygde, men aksjonistar hadde hengt opp skilt med "Gi oss sykkelsti nå!" - Og eg forstår dei.

Frå Tau tok me ferja til Stavanger, kikka litt på livet og cruiseskipet Queen Mary der, før me tok vegen langs sjøen/dobbelsporet heim.  Mange hadde funne vegen ut på gang- og sykkelvegen, men ikkje så mange eg hadde trudd. Siste stopp i Vågen på Sandnes, før oppstigninga til Austrått, som var noko tyngre enn vanleg med sju mil på sykkel bak oss.

Rast ved dobbelsporet langs Gandsfjorden