Viser innlegg med etiketten øysykling. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten øysykling. Vis alle innlegg

søndag 29. juli 2018

Skuderunden - Karmøy sør

Karmøyrunden vår har utgangspunkt i vakre Skudeneshavn, går litt vestover, så nord, så på tvers over Karmøy, og deretter sørover igjen på austsida på Rv 11 tilbake til Skudeneshavn. Turen tar ca 3 timar. Tidlegare gjekk Nordsjøruta frå Skudeneshavn og nordover. Men med undersjøiske tunnelar er den ruta lagd om, og syklistane må nå reise med båt frå Stavanger til Nedstrand. Synd for Karmøy og synd for Nordsjøruta.

Ein av dei varmeste dagane ein av dei varmaste somrane fann me ut at me skulle sykla på Karmøy. Vinden var frisk og det var fint å sykle (så lenge de var medvind). Frå Skudeneshavn er både Karmøyrunden og Skuderunden skilta på Gamle Syreveg til Syre, og vidare til Sandve. Denne vegen er idyllisk og lite trafikkert og flott å sykle. Frå Sandve og nordover til Ferkingstad er det sykkelsti, og på Ferkingstad tok me til høgre inn på Burmavegen. Heile kyststripa i sør og vest er ganske tettbygd, for det meste med kvite, fine hus. Då blei kontrasten stor då me svinga inn på Burmavegen.

Burmavegen på tvers midt på øya kan samanliknast med ein fjellovergang (maks 60 m.o.h.!). Det er grusveg, ingen hus, nokre ganske få hytter, nokre få sauer på beite og drikkevatnkjelde (med låg vatnstand) for Karmøy. Vegetasjonen er skog og myr, og me møtte 5 bilar på den 9 km lange turen. Me såg også skilta vandreveg over heia både til Skudeneshavn og Kopervik, endå meir fjellstemning.

Burmavegen blei bygd under andre verdskrigen for å trygge transport av krigsmateriell og troppar. Forklaringane på kvifor det heiter Burmavegen er fleire. Ei forklaring er at det var serbiske krigsfangar som bygde vegen, og dei snakka eit uforståeleg språk, og det blei då til burmesisk. Ei anna forklaring er at Burmavegen ofte er eit namn på ein veg bygd av krigsherrer etter namn av den opprinnelege Burmavegen som var forsyningsveg for kinesarane under den japansk-kinesiske krigen og den andre verdskrigen (bygd 1938).




Grusen på Burmavegen var litt laus, men det var bare å sykle litt forsiktig, og heilt på slutten, då Hu der grua seg til ei nedkjøring på laus grus, så var det plutseleg asfalt! Og me var nede i Blikshavn. Siste delen av turen skulle gå fort unna, men det gjorde han ikkje. Motvinden frå søraust var sterk, så det blei eit strev. Men vegen var god, og trafikken var ikkje så stor.





tirsdag 17. juli 2018

Ytterøya rundt i åttetal



Terje, 8 år, og mormor i fin stil nedover bakken. Dei andre kjem bak.

Sykling i Norge er også fin-fint. I Trondheimsfjorden utanfor Levanger ligg Ytterøy, sjølvsagt utanfor Inderøy. Inderøy er ei halvøy, medan Ytterøy er ei øy med ca 600 innbyggjarar. Ytterøy var eigen kommune inntil 1964, men blei då ein del av Levanger kommune. Det går ferje frå Levanger by til Ytterøy nesten kvar time, så det er bilar på øya, men likevel begrensa trafikk og fint med sykling rundt på øya. Vi drog med 7 personar i alderen 8 til 76 år, og det var ganske mange andre med sykkel på ferja. Kjekt å sjå at folk finn fram til ein slik fin stad å sykle, småkupert på asfaltert veg. Dei fleste syklistene var trøndarar, men det var også nokre danskar.



Vi sykla eit åttetal på øya, ca 20 km. Midt i åttetalet ligg ein plass som heiter Rampa, med kafe, og det var butikk på ferjeleiet, elles må ein ha med mat og drikke sjølv. Denne dagen var det fantastisk flott ver, havblikk på fjorden og strålande sol å sykle i.





Jørstadsjøen dampskipskai var interessant. Trebrygge som var i drift som dampskipskai lenge, med brygge som måtte ta hensyn til store forskjellar mellom flo og fjøre sjø. Ei gruppe entusiastar hadde restaurert kaien, som var ein av få igjen i sitt slag.