Viser innlegg med etiketten Whitby. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Whitby. Vis alle innlegg

tirsdag 19. april 2011

Cinder trail frå Whitby via Robin Hood Bay til Scarborough.


21 miles/ 33,5 km. Del av nasjonal sykkelrute nr. 1.

Mange jernbaneruter i England er nedlagde, etter at Richard Beeting hadde sett i verk ei sterk modernisering av britisk samferdsel på 1960-talet. Frå siste del på 1800-talet hadde England jernbanespor på kryss og tvers, det blei for dyrt og gjekk for langsamt, fann dei ut, og 3000 stasjonar blei nedlagde, og mange kilometer jernbanelinjer blei tatt ut or drift.

Heldigvis er mange av dei nedlagde linjene omlaga til sykkel- og turvegar. Ein slik turveg er Cinder trail mellom Scarborough og Whitby. Å gjere ei jernbanerute om til sykkelsti er heilt genialt, når ein først er så dum å leggje ned jernbanen: traseen ligg klar med bruer og undergangar. Det er bare å ta bort svillane og jevne ut underlaget. Verken syklistar eller tog likar sterk stigning eller bråe svingar, så ein jernbanetrase er perfekt for sykling.

Eg sykla bare ein del av Cinder trail på min medbrakte Brompton samanleggbare sykkel. Ein dag frå vårt utgangspunkt i Robin Hood Bay til Whitby tur- retur, ein annan dag t/r Ravenscar, halvvegs til Scarborough. Cinder trail heiter som han heiter fordi jernbanen var lagd på cinder, slagg, i staden for på småstein. Dette underlaget er det nok litt igjen av, for underlaget var godt og hardt å sykle på for det meste, som oljegrus, nesten.  Det gjekk stort sett veldig greit å sykle, sjølv med små Brompton-hjul.

Denne ruta var fantastisk godt merka. Eg sykla utan kart, hadde bare sett ruta i ein reklamebrosjyre, og visste kor eg skulle starte ved stasjonen i Robin Hood Bay.

Dersom vi startar i Whitby, er den største utfordringa å finne utgangspunktet, sjå biletet over.  Finn ein bare dette, er ein redda. Resten av vegen er svært lett å finne. Nokså fort etter Whitby kryssar ein elva Esk på Larpool viadukten, ei meget avansert gang- og sykkelveibru, ta ein kikk på lenka.

Derfrå kjem ein til Hawsker gamle stasjon, med sykkelutleige og gamle jernbanevogner, kryssar vegen eit par gonger (utan større problem), for så vidare, totalt bilfritt, sykle langs frodige, grøne bakkar ut mot havet med ei fantastisk utsikt, før ein ser Robin Hood Bay. Dei la jernbanen flott til i dei tider sist på 1800-talet då dei bygde linja. 

Syklar ein heile ruta, må ein ikkje la vere å dra ned i Robin Hood Bay. Tidlegare ein isolert fiskarlandsby og smuglarhamn ( for eksempel for te, brennevin og tobakk), nå ein malerisk turistby med svært mykje opprinneleg sjarm intakt. Robin Hood Bay er også avslutningspunkt for dei som går Coast-to-coast, tvers over England, og mellomstasjon for the Cleveland Way, ei lang, samanhengande vandrerute i Yorkshire, først på moors og dales, så langs kysten på klippekanten. Heilt nydeleg.

Frå RHB syklar ein derimot litt lenger inne i landet sørover mot Raven Hill/Ravenscar og Scarborough. Her varierte underlaget noko. Nokre stader vel ujamt, men stort sett bra. Det er interessant å sjå korleis dei har fylt ut ravinar og plassert toglinja i det kuperte og skrånande landskapet. Det er litt av eit landskap i nordaustre Yorkshire, klippekanten ligg høgt over havet, og kvar minste bekk har skore seg djupt ned i landskapet. Difor er det svært bratt her og der. Mellom Robin Hood Bay og Ravenscar er det ganske aude. Eg passerte fire-fem gardar. Ikkje mykje for ein jernbane.


Då jernbanen kom i 1885, blei det bygt hotell og satsa på turisme både i Whitby, Robin Hood Bay og i Ravenscar. I Whitby har det vore suksess, i Robin Hood Bay ganske vellukka, men i Ravenscar er tilgjenget til stranden for vanskeleg og bratt, og staden har ikkje blitt nokon turistsuksess, heller ein fiasko. Vidare går traseen til Scarborough, men der har eg ikkje sykla. Derimot hadde eg meg ein tur på sykkelsti/ nedlagd jernbane inne i York by, men det er ein annan historie. 




fredag 6. august 2010

England: Castleton- Whitby (32 km)


Siste del av ruta er i dalen langs elva Esk nedover til havet. Vi fekk ikkje sykla den, eg hadde vore forkjøla eit par dagar, og blei bare verre og verre, så vi betemte oss for å ta toget frå Castleton Moors til endestasjonen Whitby. I turistsesongen gjekk det heile fem tog om dagen! Turen gjekk fram og tilbake over elva som slynga seg nedover i eit grønt, flott landskap. - Og plutseleg dukka vi ut av det grøne og høyrde måkar. Vi var ved kysten, i Whitby. Det hadde vore turistar av typen sportslege vandrarar før på turen, i Whitby var det alle typar, det var mange, og det var spesielt mange hundeeigarar. 


Ein del av den langstrakte stranden var "hundestrand" kor hundane fekk springe fritt. Elles hadde Whitby det meste på eit relativt begrensa område: Lang strand med kabinar til leie, fiskehavn, gamleby, klosterruinar frå 1100, ein bydel frå slutten på 1800-talet då turismen sette i gang, eit skrekkeleg, men heldigvis lite område med speleautomatar, hotel, restaurantar, golfbane, og ein super leikeplass, heilt ny. Og fuglar, som vi blei åtvara imot:


Det er første gongen eg ikkje har sykla alle etappane på ein sykkeltur. Denne gongen gjekk det greit å likevel følge opplegget, toget gjekk direkte same distansen vi skulle sykle, og toga i England tar syklar. Elles kunne vi ha prøvd å bli med kofferttransporten eller fått hjelp av turarrangøren på andre måtar. Vi kunne vel rett og slett ha sett igjen syklane, og latt arrangøren plukke dei opp nest siste stad, sidan vi avslutta syklinga då. 


Denne sykkelturen var av dei meir harde av dei vi har sykla, mest på grunn av det kuperte terrenget og stigninga. Men hadde eg vore frisk, hadde det ikkje vore noko problem å gjennomføre med normal god sykkelform. Turen var karakterisert som demanding. Når vi syklar på kontinentet, vel vi ikkje dei heilt lettaste, med etappar på ca. 4 mil eller mindre på flat mark. Vi vil gjerne ha litt utfordringar, og turen må kunne vare ei stund, men alt med måte.


Andre ruter frå kyst til kyst i England:  C2C