Viser innlegg med etiketten Harderwijk. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Harderwijk. Vis alle innlegg

torsdag 29. juni 2017

Harderwijk - Spakenburg 53,3 km



Både startpunkt Harderwijk og endepunkt Spakenburg ligg ved det som tidlegare var Zuiderzee. I januar 1916 var det storm, springflo og ei stor oversvømming av området. Etter det blei utløpet til Zuiderzee lukka av demninga Afsluitdijk. Det hadde lenge vore planar om å lukke bukta, men det var først etter storflaumen at planane skaut fart. Afsluitdijk stod ferdig i 1932 og Zuiderzee vart IJsselmeer og store område vart tørrlagt og omgjort til polderar. Dette enorme prosjektet, kalla Zuiderzeeprosjektet varte frå 1919 til 1986, og av dei tørrlagte områda oppstod provinsen Flevoland i 1986. Dei opphavlege planane var òg at dei sørvestlege delane av Zuiderzee skulle tørrleggast. Det vart bygd ei dike på tvers av den gamle bukta, men prosjektet har sidan 1980-åra vore på vent, i følge kapteinen på båten fordi ein fann ut at natur var viktigare enn land. 

Me har bare sykla på den gamle delen av Nederland, men rett over bukta frå Spakenburg har me "det nye landet" Flevoland. Det me spesielt legg merke til er ei heil rekke med vindmøller, moderne vindmøller på ei lang rekke.


I dag avslutta me turen på polderland og oppå eit dike. Det var slik eg hadde tenkt ein sykkeltur i Nederland skulle vere, sykle over jordbruksland på den store flatheten og ein og annan landsby. Slik har det ikkje vore. Rett nok var den siste timen i dag slik, elles har det vore mykje skog og landsbyar, me har sykla på fleire sider av ein stor skog som heiter Veluwe. Det er ein gammal skog med svært høge tre, både løv- og barskog. Og faktisk litt kupert.


Sykkelsti i Nederland heiter vietspad. Det er det ekstremt mykje av. Undelaget varierer: Støypte plater som er gode å sykle på, hardstampa grus som er litt tyngre å sykle på, men heilt ok. Vanleg er og støypte steinar lagt i fiskebeinsmønster,  det ristar og humpar litt og sjølvsagt er det asfalt. Ein del av sykkelstiane går også på vegar, enten gardsvegar eller ein tydeleg tildelt del av vegen, kvite striper eller rødmaling eller begge delar. El-sykkelgjengen var svært begeistra over vegen som var merka: Sykkelveg, bilen er ein gjest. Syklar kan konsekvent kjøre mot einvegskøyring, men skal halde seg unna fotgjengaren sitt område, både fortau og gangområde i sentrum av byane (kan sykle i gangfart, ser det ut til). I nokre vegkryss og rundkjøringar har syklistane forkjørsrett. Bilistane er fantastiske til å ta hensyn. Ser dei ein syklist som kanskje tenkjer på å krysse vegen, så stoppar dei. - Slike kryssingar er merka tydeleg, det gjeld ikkje over alt.

I byen Putten var me innom minnesmerket etter ein gjengjeldingsaksjon etter at ein tysk offiser var drepen av nederlandska motstandsfolk. I 1944 blei byen brend, og nesten alle menn blei sende til konsentrasjonsleirar. Av 602 som blei sende til leirane, kom bare 49 tilbake.


Spakenburg var eit syn. Opprinneleg fiskarlandsby, men utviklinga har stoppa opp, sidan Zuidersjøen blei ferskvatn og atkomsten til Nordsjøen blei borte. Mange treskuter, kommersielt drive trebåtbyggeri/ - verkstad, den gamle hamna med tronge gater og små, koselege hus som det ennå bur folk i. Ikkje til å tru! Dette kunne lett ha vore ei turistfelle. Og me såg faktisk eit par damer i den tradisjonelle hollandske kjolen, ei av dei på !



onsdag 28. juni 2017

Kampen - Elburg - Harderwijk

Kampen har som hansaby ein eldgammal tradisjon for handel og skipsfart og er kjend for sine gamle hus, blant anna har dei eit rådhus og mange kyrkjer som er bygde på 1300 og 1400-tallet.  Byen har ei av de best bevarte gamle bykjernene i Nederland, blant anna restane av den gamle bymuren (sjå kartet under frå 1652) og dei mange kyrkjene. 


Kart av Kampen 1652. Godt festningsverk. 
På det gamle kartet ser me gamle festningsverk. Dei er nå bytta ut med flaumbeskyttelse, dels murar, dels portar som kan stengjast på kort varsel. Sterke konstruksjonar som skal halde vatnet ute. 

I byen fins mange minne etter ei rik hansatid: gamle fiskebåtar og koggar, og mange bygnigar som skulle vise fram rikdommen til kjøpmennene. Me såg også ein bitteliten bustad og baksida av ein gammal tobakksfabrikk, den siste som var igjen, sjå bilete.


Dette var ein våt dag. Det regna kattar og hundar ein del av tida, men med godt regntøy var det ikkje så verst, for det var ikkje så kaldt. Problemet er at ein når det regnar syklar raskare og ikkje ser så nøye på skilta og kartet, så det som måtte hende, det hende. Me sykla feil. Ruta var i dag i utgangspunktet ganske lang, men me klarte å utvide henne ganske godt. Det blei nok opp mot 70 km i regn og vind. Det betyr at det gjekk ganske raskt på slutten, slik at me akkurat nådde middagen i båten kl 18.30. Alle sat benka då me kom dryppvåte inn, applaus! Men ingen sure miner. - Og god middag i dag også, og høg stemning!

Folk er svært hjelpsomme og imøtekomande i dette landet. Våre tyske venner på elsykkel møtte ein god vegvisar i Kampen då det var arbeid på vegen og omsykling. 

Men ekstra flott var det då me sykla feil, og gjekk inn i eit hagesenter for å lesa kart og bruke Google-map under tak. Staden det hende heiter Mulligen, verkeleg ingen stor stad. Me blei bydd kaffe, og dama som ikkje kunne engelsk, henta sonen som snakka det. Han forklarte fleire alternative ruter og fekk oss inn på vegen igjen. Koseleg! Me kunne sikkert ha fått overnatta også dersom me hadde hatt behov. 


Elburg (23000 innb) er eit syn. Byen har også røter tilbake i steinalder og romartid. I perioden 1392 - 1396 var byen bygd opp igjen etter ein storflaum etter ein byplan med kvadratiske kvartal. (Det må vel vere rekordtidleg!) Denne bystrukturen fins ennå. Også Elburg var ein hansaby. Men det gjekk tilbake med byen utover i moderne tid. Innbyggjarane nekta å betale for ein jernbanestasjon, så toget går forbi. Fisket minska då Zuidersjøen blei danna av eit dike mot Nordsjøen. Tilbake sto då Elburg med mellomalderbyen som dei viser fram til turistar, men det er slett ikkje dårleg, og det var ikkje fullstappa med turistar, det er tydelegvis ikkje slik her i denne delen av Nederland.