tirsdag 7. juli 2015

Golling - St. Johan 40 km

Med vervarsel som sa 32 grader Celsius kl 11, fann me ut at det var lurt å starte litt tidleg for å få litt av morgonfriskheten. Det var godt. Etter Golling er det ca 150 stigning opp Pass Lueg 550 m.o.h. Jevnt og ikkje så bratt oppover, og med ein kjølig trekk og skygge i det smale passet. På det smalaste var det bare plass til elva, jernbanen og vegen, ikkje sykkelsti, sjå biletet.


Utanom strekket i passet på veg, har det vore super standard på sykkelstien. Mykje oppover langs elva. Og vegen har mange namn, Alpe-Adria Radweg, Tauern Radweg, EU-sykkelveg 7 på dette strekket. Østerrike har kome langt med sykkelvegar, og det er mange syklistar å sjå, både langvegsfarane og lokale. Sykkel- og fotturisme ( og skiturisme om vinteren, sjølvsagt) er ein betydeleg næringsveg i området. Det vi ser elles oppover dalen av næringsvegar er kraftverk ( 6  - 7 til nå), tømmerhogst, trelast og ved og jordbruk.

Lang lunsj i Bishofshofen, deretter tidleg innkomst til Gasthof Lechner i St. Johann. Godt med ein dusj og ny svette.greit med kort strekk i varmen, 40 km. Så var det neste dag: denne dagen er det 4-500 meter stigning, fordel på to bratte stigningar med ein tunnel på 1,5 km som det ikkje blir anbefalt å sykle. I tillegg er det meldt uhorvelege mengder regn! Me held på med plan B. Det er ikkje sikkert det blir så mykje sykling!

mandag 6. juli 2015

Salzburg - Golling 35 - 45 km

Pedalo  hadde sørga for nye, gode syklar til oss, fart- og avstandsmålar på begge syklar og gode vesker som går på og av med eit klipp. Verkeleg lettvinte og kan låsast. Men ikkje eit menneske å sjå frå Pedalo som orienterte om noko som helst, vi måtte lese og klare oss sjølv. Det gjekk fint, alt var skrive ein eller annan stad, på tysk, så det er fint å forstå det.


Salzburg har ein fantastisk sykkelveg langs begge bredder av elva Salzsach. Fotgjengarar og syklistar har kvar si fil, og dette blir praktisert. Når sylkkelvegen møter ei bru, går han konsekvent på eit galleri under brua. Det fungerer veldig bra, og det var mange lokale syklistar å sjå. Vel ute av bykjernen gjekk ruta på asfalterte småvegar og til slutt grusveg, heile tida langs elva. Grus og grus, dette var fast, og god grus. I det heile er Dette strekket veldig bra. Lett å finne fram, ingen vanskar, god skilting, godt underlag.

Etter eit par mil syklar vi rett inn i eit prospektkort. Ei kombinasjon av Heidi og Sound of Music. Flott. Det paddeflate slettelandet blir avløyst av bakke opp og bakke ned, men ikkje så  lange bakkae, ennå. Vi observerte mellom anna eit familie på tur med ein gutt på 9 - 10 år som sykla dette heilt fint. God tid på etappen gjer at vi er over ein time på det interessante Keltermuseet. Det har vore keltarar i dette området sidan eldre steinalder, og mykje velstand er bygd på utvinning, bruk og sal av salt. Bergsalt som kom opp i salte kjelder, men som for det meste ha blitt utvunne i gruver. Spesielt interessat fordi forrige sykkeltur for ein månad sidan gjekk i saltutvinningsområder i Portugal.
Tyrolarhus med alle c-moment.

Kva saltet har betydd kan me høyre i namnet Salzburg -saltborga eller -byen, elva Salzach, Hallein var ein variant av Salinen, som også betyr salt. Elva var hovudtransportåre av salt til Donau, men transport gjekk også over land. 

Hotel-Penzion Golingen i Gollingen er enkelt, men greit. Ligg fint til i hovudgata og ved marknadsplassen litt oppe i skråningen. Vi har funne ein "stamkafe" like utanfor, og får oss litt refreshment i varmen.
Markt in Golling


Veret: Som meldt på Yr, så regna det til kl 9:30. Ca då starta vi, og etterkvart kom sola. Det blei aldri for varmt, men greit å vere farmme før kl 15. Temperaturen har stige nå i ettermiddag.



søndag 5. juli 2015

Bysykling i Salzburg

Å starte eit opphald i ein by med ein guida sykkeltur er igjen ein suksess. Francesca i Fraulein Maria's Bicycle Tour  tok oss tre timar rundt i byen med Sound of music -tema. Kjekt for fans av den filmen, men kjekt for oss andre og, sjølv om me ikkje "kjende oss igjen" heile tida. Ei gruppe på 15 personar glei heilt fint rundt i gamlebyen, gjemmon smug og portar i slott og kloster, besøkte ein gammal gravstad, såg klosteret der Fraulein Maria i Sound of Music var ei kort stund, osv, før det bar ned på sletta, via eit vatn, ein kanal og ein alle til Heilbrunn, kor lysthuset frå filmen står. -

Firmaet som hadde bysyklinga er medlem av Cycle Cities

Det er hetebølge over Europa, godt over 30 grader, men sykling gir alltid ein liten vind, så det er behageleg. Men stopp ikkje i sola. Du blir kokt.



Hotel zur Post utanfor bykjernen har garasjar for syklar og bilparkering for syklistar medan dei er på tur. 

fredag 5. juni 2015

På friluftmuseum i Sagres

Ei bonusoppleving i Portugal. Sein heimreise gjer at me har tid til å sykle ut på fortet/ museet i Sagres. Det er ein tur langs klippekanten med oppslag om fortet, sjøfararutdanninga, vegetasjonen, fuglelivet og naturformasjonar. Både kjekt og interessant, og godt med sykkel. 

tirsdag 2. juni 2015

Tavira - Faro 42 km

Tavira var ein gong basert på fisking av tunfisk, nå er byen basert på turisme og er fint oppussa. Elva Gilhao renn gjennom byen. På begge sider er det gamal by, vi fann ein liten restaurant frå Trip Advisor: A Tasca. Vi steikte kjøtt på steinplate på bordet.


Recidencial Mares ligg ut mot elva, og me vakna til sol over stille elv, alt blått og kvitt.
På kartet ser det ut til å bli ein tur i nokså øde natur, men det er feil. Det er spor etter menneske over alt. Fiskarar i Santa Luzia, luksusferiestad i Pedras d'ei Rei, småbyane Fuseta og Olhao og tilslutt Faro. 

Me syklar gjennom våtmarkområdet Ria Formosa. Den gongen salt var viktig for bevaring av fisk og kjøtt, må dette ha vore eit viktig område. Fleire mil med område for saltutvinning av havvann. Eg har lurt på korleis denne utvinninga skjer, og trur eg forstår litt nå. Havvatn blir leia inn i store basseng. Saltet fell langsomt til botnen. Noko av det avsalta vatnet blir leia bort med til lågare basseng, noko fordampar nok. Til slutt kan dei rake saltet saman i store haugar. Men korleis dei får det reint er framleis eit mysterium for meg. Skal nok finne det ut.

Vegetasjonen i  området er halophytiske plantar som tåler salthaldig jord og mykje salt. Det er mykje av ein vekst med små lilla blomar som får det til å sjå ut som ei lyngmark på avstand, men også kaktus og tistlar.
Litoral Ecovia (den grøne kystvegen) er Portugal sin nordsjøveg. Mykje av vegen er på grus, frå fast og god til ganske laus. Elles ein god del på asfalterte og brulahde småvegar og litt på stygge bilvegar, men lite av det. Våre tyske venner var litt plaga av ristinga, men vi er nok meir vane med slikt og utrusta med hanskar og sykkelbukser. 

Løypa tok oss rundt Faro, vi fekk sjå fabrikkruinar og eit område med små, dårlege hus. Sigøynarar? Det var også nokre stader forlatte hus og åkrar, men det dominerer ikkje. Mykje er fint oppussa og velstelt.

Faro er hovudstaden i Algarve, men likevel ein nokså liten by, med 58000 innbyggjarar i heile kommunen. Mindre enn Sandnes, men mykje eldre. Byen har ein gamleby innanfor ein bymur, Vila-Adentro, delen der maurarane måtte bu, Mouraria og havnedelen Bairro Ribeirinho. To gonger har Faro blitt lagt i grus, først i 1596 av engelske tropper, så i 1755 av eit stort jordskjelv.

Faro har opp gjennom tidene vore ein viktig havneby mellom Middelhavet og Atlantaren, besøkt av fønikarar, grekarar, romarar, vestgotarar og korsfararar. På 14- og 1500-tal var byen utgangspunkt for oppdagingsekspedisjonar og blei velståande. 

mandag 1. juni 2015

Vila Real do Santo Antonio - Tavira 42 km

Første etappe Algarve. Denne turen startar i Faro med overnatting på Hotel Sol Algarve. Ankomstmøte var annonsert kl 08.30, heldigvis fann Lisa oss litt før og begynte på forklaring og demonstrasjon av GPS, for det blei plutseleg travelt. Vi skulle få informasjon, syklar, pakke og sjekke ut og vere på stasjonen før toget gjekk 09.30. Det klarte vi, godt hjelpt av Lisa som gjekk framfor oss og stoppa bussar og lastebilar då vi kom syklande mot kjøreretningen i ei einvegskjørt gate. Men vi nådde toget, og hadde ein fin tur til Vila Real do San Antonio saman med eit tysk par som syklar same rute.

Lisa Bikes hadde kart med bittesmå foto og GPS for å hjelpe oss å finne vegen. Det er alltid mannen i eit par som blir tiltrudd evnen til å finne vegen, så det var Han der som fekk sykkel med karthaldar og GPShaldar. Hu der stoler ikkje heilt på stadsansen til Han der, og sykla derfor det meste av turen med kartet i handa. Ruta er ikkje merka, så det er viktig å følge med på kartet, og når Han der etterkvart fann ut av GPSen gjekk det bra. Første lærdom var å forstå at pila på GPSen snur seg med brukaren, pila viser altså ikkje retningen ein skal i. Andre lærdom er at ein GPS av og til slår seg av og må startast på nytt. Tredje lærdom var at ruta var lilla, dei raude strekane er store vegar. Når det var lært, gjekk det ganske fint. Han der kontrollerte GPS og Hu der las kart ho hadde i handa. Ho Mista det bare ein gong.

I mai 2015 har temperaturen i Noreg vore låg. Herleg då å kome til 25 grader. Heilt avslappande første etappe  42 km nokså flatt. Roleg sykling og mange pausar.



Ein ispause i Monte Gordo kor vi fekk sjå ein fiskebåt kome inn og bli trekt på plass av ein traktor. Fint å sjå ay det framleis er litt fiske, for elles dominerer turismen totalt. I Monte Gordo er det mange store hotell bak stranden, og vidare på turen sykla vi gjennom fine rekkehusområde utan eit menneske. Trass i godt ver har ikkje turistsesongen begynt i mai, og tyskarane, engelskmennene og nordmennene som eig desse husa er framleis heime i landa sine. Det ser trist ut nå.

Men Algarve er ikkje trist. I dag sykla me forbi appelsintre, pinjer, oliventre, vindruer og masse blomar. Bougainville og hibiskus. Heile allear med hibiskus.

Deretter ut langs eit saltutvinningsområde før vi sykla inn i Tavira og lett fann hotellet. Takka vere Han der si brilliante lesing av GPSen.
Tavira er ein flott og koseleg by.

Faro - Olhao do Agua 42 km

Farvel til Hotel Sol Algarve i Faro for andre gong, over jernbanen og sykkelveg i rekreasjonsområdet der. Typisk for turen: delar av løypa er ny og super, men plutseleg er det stopp, graving og gjerder, og vi må finne ein veg, på jernbanesporet eller over ei mark. Lett å finne, nokon har gått der før, men ikkje alltid like lett å sykle - laus grus, steinar, sjøsand, gras...

Rundt Faro flyplass, deretter gjennom Ria Formosa, denne gong lagunen der trekkfuglane våre er om vinteren, saman med meir eksotiske fuglar. Vi såg nokre fuglar, men eg trur dei fleste var reiste til Norge. Men landskapet er flott, kilometer med god sykkelveg i naturområdet.

 Quinta do Lago, Vale do Lobo og Vilamoura er nok flotte eksempel på velstandsturisme. Flotte bygg i store parkar, golfbanar og Vilamoura som er Eurpoas største yachthavn. Då blei nok masseturismen i Q...... Eit sjokk. Ein vegg av svære hotell. Ein kilometer? Men det var ryddig og fint der, og brei steinsett strandpromenade som var fin å sykle på, og sikkert fint å vere der på hotell også. Men når vi kjem dit på ein slik tur, ser drt voldsomt ut. 
Frå Vale do Lobo. Har Torbjørn Egner vore her?
Meir turistslumaktig i Q.... Men fine strender.


Vi skulle ikkje heilt til Albufeira, men nesten, til Olhos de Agua med ferskvannskjelder og Hotel Velamar Olhos de Agua.

I dag hadde Han der uheppe med sykkelen, først punktering, deretter hoppa kjedet av og sette seg fast. Han fekk hjelp av hyggelege portugisarar, Roberto og mannen til Lisa som rykka ut, og av Hu der. Det gjekk bra! Hurra! Sykkelen må fungere.