torsdag 9. juli 2015

Böckstein - Spittal 45 km

Der var heldigvis varmen nede på normal, og 1197 moh ville det seie 11 grader om morgonen. Det kjentes både friskt og greit då me tok avgarde frå hotellet og oppover 1,9 km til stasjonen. Vegen i Tauerndalen stoppar i Bøckstein, og alle, bilar som syklar og menneske, må ta toget fra Böckstein til Mallnitz som ligg over fjellet, og er øverst i dalen som heiter Mølltal. Det betyr at det som måtte vere av meir stigning også blei gjort av eit tog! - ei viss bekymring for kva som ville skje med koffertane våre blei gjort til skamme. Hotellet i Bøckstein kom med koffertane og bar dei inn i toget, me "passa på dei" i toget, og på stasjonen i Mallnitz sto taxien klar for å kjøre dei til hotellet i Spittal.


Kjekt med syklar på tog. Det samlar opp mange syklistar, og etter ei slik reise er me på hels med hu spreka med mann med el-sykkel (og heile bagasjen), nederlendarane som reiser med telt og all bagasje og ikkje minst tyskarane som syklar med puddelen sin! Dei siste syklar med Pedalo, og har same hotell som oss, så vi ser korleis det går. Legg merke til hunden i korga under.

Så litt om strekket. Frå Mallnitz var det 8 km nedover med bremsing heile tida. Bremsene heldt. Deretter var det fantastisk gode sykkelstiar heile vegen inn. Samarbeidsprosjektet Ciclovia Alpe Adria Radweg som blei sett i verk så seint som i 2008, må seiast å vere ein stor suksess og var ferdig i 2013. Prosjektet kunne hekte saman allerede eksisterande vegar, men det er likevel imponerande kva dei har fått til for 1,2 mill euro. Så då vi rulla inn i Spittal var vi godt nøgde med dagen, med temperatur på vel 20 grader etter kvart.

Men ennå var det kjekke ting i vente.
Erlebnishotel Post var et opplevingshotell, spennande langt ut over det vanlege. Og då me kom til restauranten son inngjekk i halvpensjonen vår, var den både flott, hadde god met, og ikkje minst personleg meny! Dette hugsar vi!

onsdag 8. juli 2015

St. Johann -Böckstein 45 km

"
Vi vakna til tordenver i St. Johann, ca 580 moh, og er nå på Gasthof zur Post i Bøckstein, ca 1160 moh. Og korleis kom vi dit? Sykkel og slit? Nei du, vi tok toget. Både av frykt for å ruste ( eller bli våte), å bli peste, og å bli eksosforgifta i tunnel, valde vi toget 80 prosent av vegen og 90 prosent av stigninga. Det var sikkert lurt, sjølv om det lenge såg ut til å kome veldig lite regn. Vi følte oss lurde, heilt til vi gjekk på friluftsmuseum i Bøckstein uten regntøy. Då fossa regnet ned.

I staden for mykje sykling, fekk vi altså med oss friluftsmuseet i Bøckstein som er eit museum over bergverdrifta i området oppe i alpane, det er funnne mange mineralar, også gull. Her oppe er det også varme kjelder og kalde kjelder, og derfor kurbad for ganske lenge sidan, og turisme nå. Namna Bad Gastein og Bad Hofgastein vitnar om det. 


Nede ved St. Johann tok vi turen inn i Lichtensteinslukta (-klamm) som er ei elv son har grove ei smal renne i fjellet, og som det gjekk an å gå inn til på fint tillaga galleri og bruer. Veldig fint, og tydelegvis kjent, då vi kom ut, fossa busslastene imot oss. Greit å vere tidleg ute.

Ein god ting med regnet, temperaturen har gått ned til fin sommar, sånn litt over 20 grader, og i natt er det visst slutt på regnet. - og i morgon passerer vi toppen. Det føles litt juksete, ikkje noko slit, to mil sykla, og i morgon skal vi fossa nedover. 
Framkomstøl i Bøckstein! Er livet godt?

tirsdag 7. juli 2015

Golling - St. Johan 40 km

Med vervarsel som sa 32 grader Celsius kl 11, fann me ut at det var lurt å starte litt tidleg for å få litt av morgonfriskheten. Det var godt. Etter Golling er det ca 150 stigning opp Pass Lueg 550 m.o.h. Jevnt og ikkje så bratt oppover, og med ein kjølig trekk og skygge i det smale passet. På det smalaste var det bare plass til elva, jernbanen og vegen, ikkje sykkelsti, sjå biletet.


Utanom strekket i passet på veg, har det vore super standard på sykkelstien. Mykje oppover langs elva. Og vegen har mange namn, Alpe-Adria Radweg, Tauern Radweg, EU-sykkelveg 7 på dette strekket. Østerrike har kome langt med sykkelvegar, og det er mange syklistar å sjå, både langvegsfarane og lokale. Sykkel- og fotturisme ( og skiturisme om vinteren, sjølvsagt) er ein betydeleg næringsveg i området. Det vi ser elles oppover dalen av næringsvegar er kraftverk ( 6  - 7 til nå), tømmerhogst, trelast og ved og jordbruk.

Lang lunsj i Bishofshofen, deretter tidleg innkomst til Gasthof Lechner i St. Johann. Godt med ein dusj og ny svette.greit med kort strekk i varmen, 40 km. Så var det neste dag: denne dagen er det 4-500 meter stigning, fordel på to bratte stigningar med ein tunnel på 1,5 km som det ikkje blir anbefalt å sykle. I tillegg er det meldt uhorvelege mengder regn! Me held på med plan B. Det er ikkje sikkert det blir så mykje sykling!

mandag 6. juli 2015

Salzburg - Golling 35 - 45 km

Pedalo  hadde sørga for nye, gode syklar til oss, fart- og avstandsmålar på begge syklar og gode vesker som går på og av med eit klipp. Verkeleg lettvinte og kan låsast. Men ikkje eit menneske å sjå frå Pedalo som orienterte om noko som helst, vi måtte lese og klare oss sjølv. Det gjekk fint, alt var skrive ein eller annan stad, på tysk, så det er fint å forstå det.


Salzburg har ein fantastisk sykkelveg langs begge bredder av elva Salzsach. Fotgjengarar og syklistar har kvar si fil, og dette blir praktisert. Når sylkkelvegen møter ei bru, går han konsekvent på eit galleri under brua. Det fungerer veldig bra, og det var mange lokale syklistar å sjå. Vel ute av bykjernen gjekk ruta på asfalterte småvegar og til slutt grusveg, heile tida langs elva. Grus og grus, dette var fast, og god grus. I det heile er Dette strekket veldig bra. Lett å finne fram, ingen vanskar, god skilting, godt underlag.

Etter eit par mil syklar vi rett inn i eit prospektkort. Ei kombinasjon av Heidi og Sound of Music. Flott. Det paddeflate slettelandet blir avløyst av bakke opp og bakke ned, men ikkje så  lange bakkae, ennå. Vi observerte mellom anna eit familie på tur med ein gutt på 9 - 10 år som sykla dette heilt fint. God tid på etappen gjer at vi er over ein time på det interessante Keltermuseet. Det har vore keltarar i dette området sidan eldre steinalder, og mykje velstand er bygd på utvinning, bruk og sal av salt. Bergsalt som kom opp i salte kjelder, men som for det meste ha blitt utvunne i gruver. Spesielt interessat fordi forrige sykkeltur for ein månad sidan gjekk i saltutvinningsområder i Portugal.
Tyrolarhus med alle c-moment.

Kva saltet har betydd kan me høyre i namnet Salzburg -saltborga eller -byen, elva Salzach, Hallein var ein variant av Salinen, som også betyr salt. Elva var hovudtransportåre av salt til Donau, men transport gjekk også over land. 

Hotel-Penzion Golingen i Gollingen er enkelt, men greit. Ligg fint til i hovudgata og ved marknadsplassen litt oppe i skråningen. Vi har funne ein "stamkafe" like utanfor, og får oss litt refreshment i varmen.
Markt in Golling


Veret: Som meldt på Yr, så regna det til kl 9:30. Ca då starta vi, og etterkvart kom sola. Det blei aldri for varmt, men greit å vere farmme før kl 15. Temperaturen har stige nå i ettermiddag.



søndag 5. juli 2015

Bysykling i Salzburg

Å starte eit opphald i ein by med ein guida sykkeltur er igjen ein suksess. Francesca i Fraulein Maria's Bicycle Tour  tok oss tre timar rundt i byen med Sound of music -tema. Kjekt for fans av den filmen, men kjekt for oss andre og, sjølv om me ikkje "kjende oss igjen" heile tida. Ei gruppe på 15 personar glei heilt fint rundt i gamlebyen, gjemmon smug og portar i slott og kloster, besøkte ein gammal gravstad, såg klosteret der Fraulein Maria i Sound of Music var ei kort stund, osv, før det bar ned på sletta, via eit vatn, ein kanal og ein alle til Heilbrunn, kor lysthuset frå filmen står. -

Firmaet som hadde bysyklinga er medlem av Cycle Cities

Det er hetebølge over Europa, godt over 30 grader, men sykling gir alltid ein liten vind, så det er behageleg. Men stopp ikkje i sola. Du blir kokt.



Hotel zur Post utanfor bykjernen har garasjar for syklar og bilparkering for syklistar medan dei er på tur. 

fredag 5. juni 2015

På friluftmuseum i Sagres

Ei bonusoppleving i Portugal. Sein heimreise gjer at me har tid til å sykle ut på fortet/ museet i Sagres. Det er ein tur langs klippekanten med oppslag om fortet, sjøfararutdanninga, vegetasjonen, fuglelivet og naturformasjonar. Både kjekt og interessant, og godt med sykkel. 

tirsdag 2. juni 2015

Tavira - Faro 42 km

Tavira var ein gong basert på fisking av tunfisk, nå er byen basert på turisme og er fint oppussa. Elva Gilhao renn gjennom byen. På begge sider er det gamal by, vi fann ein liten restaurant frå Trip Advisor: A Tasca. Vi steikte kjøtt på steinplate på bordet.


Recidencial Mares ligg ut mot elva, og me vakna til sol over stille elv, alt blått og kvitt.
På kartet ser det ut til å bli ein tur i nokså øde natur, men det er feil. Det er spor etter menneske over alt. Fiskarar i Santa Luzia, luksusferiestad i Pedras d'ei Rei, småbyane Fuseta og Olhao og tilslutt Faro. 

Me syklar gjennom våtmarkområdet Ria Formosa. Den gongen salt var viktig for bevaring av fisk og kjøtt, må dette ha vore eit viktig område. Fleire mil med område for saltutvinning av havvann. Eg har lurt på korleis denne utvinninga skjer, og trur eg forstår litt nå. Havvatn blir leia inn i store basseng. Saltet fell langsomt til botnen. Noko av det avsalta vatnet blir leia bort med til lågare basseng, noko fordampar nok. Til slutt kan dei rake saltet saman i store haugar. Men korleis dei får det reint er framleis eit mysterium for meg. Skal nok finne det ut.

Vegetasjonen i  området er halophytiske plantar som tåler salthaldig jord og mykje salt. Det er mykje av ein vekst med små lilla blomar som får det til å sjå ut som ei lyngmark på avstand, men også kaktus og tistlar.
Litoral Ecovia (den grøne kystvegen) er Portugal sin nordsjøveg. Mykje av vegen er på grus, frå fast og god til ganske laus. Elles ein god del på asfalterte og brulahde småvegar og litt på stygge bilvegar, men lite av det. Våre tyske venner var litt plaga av ristinga, men vi er nok meir vane med slikt og utrusta med hanskar og sykkelbukser. 

Løypa tok oss rundt Faro, vi fekk sjå fabrikkruinar og eit område med små, dårlege hus. Sigøynarar? Det var også nokre stader forlatte hus og åkrar, men det dominerer ikkje. Mykje er fint oppussa og velstelt.

Faro er hovudstaden i Algarve, men likevel ein nokså liten by, med 58000 innbyggjarar i heile kommunen. Mindre enn Sandnes, men mykje eldre. Byen har ein gamleby innanfor ein bymur, Vila-Adentro, delen der maurarane måtte bu, Mouraria og havnedelen Bairro Ribeirinho. To gonger har Faro blitt lagt i grus, først i 1596 av engelske tropper, så i 1755 av eit stort jordskjelv.

Faro har opp gjennom tidene vore ein viktig havneby mellom Middelhavet og Atlantaren, besøkt av fønikarar, grekarar, romarar, vestgotarar og korsfararar. På 14- og 1500-tal var byen utgangspunkt for oppdagingsekspedisjonar og blei velståande.