mandag 10. oktober 2016

Sicilia: Modica- Pozallo 35 km


Sidan vi hadde god tid, brukte vi føremiddagen i Modica.

Først fekk vi smake mange variantar av sjokolade frå Modica. Vi kjøpte litt med oss, sjokolade med chili, salt, pistasj osv. Godt. Så stakk med hovudet inn i ei barokk-kyrkje av typen bløtkake. Imponerande. Vi fekk selskap av ein liten, eldre italienar som fortalde oss om gullet, helgenane, og ikkje minst om Petra ....., ei rik dame som finansierte gjenoppbygginga av kyrkja. Fem stader var det eit islamsk symbol for Tyrkia, saman med eit pavesymbol, dette var noko Petra ville ha, men italiensk-tysken vår er ikkje så god at vi forsto kva det betydde, det får vi finne ut seinare. 

Frå Modica til Scicli rulla vi ei mil nedover eit grønt dalføre. Det er mykje grønare enn venta i dette området. Scicli var og fin, med lunsj på Italiaplassen. Vi kjøpte kaffe, og fekk bruke bordet til kaffebaren til å ha medbrakt mat på. Of course!

Så begynte herrådå! Det tok lang tid å finne rette vegen ut av byen, vi hadde forlatt ruta for å finne Italiaplassen, og strevde med å finne punktet vi skulle ta av for å kome vidare. Etter fram og tilbake fekk vi hjelp av ein albansk gutt med dårleg engelsk, men vi fann vegen, og alt var fint så langt. Vi rulla ut av byen, Tornerose hadde god fart nedover og jubla då ho såg havet, men akk, plutselig dukka det opp ein liten by som ikkje var på kartet vårt i det heile! Bruk av Google Map viste at vi var komne altfor langt vest. Kva nå? Surt å sykla tilbake, oppover 4 - 5 km på trafikkert veg. Men til slutt blei det til at vi gjorde det, og då vi fann rett sykkeltrasé, var vi alle enige i at det var eit godt valg. Svarte piler som markerte ei anna sykkelrute i Scicli hadde lurt både Lillesøster og Storesøster. Stygt gjort. Vi fekk ein ny omgang nedover frå Scicli andre gong på fine småvegar og trilla inn i
Pozallo (20.000) kl 17.30. Det blei 52 km istf  35.


Byen er ein liten havneby med ferje til Malta, med fire flotte strender og flott strandpromenade. Festningen Cabrera Tower blei bygd på 1400-talet for å verne byen mot piratar. Men det første vi såg då vi rulla inn i byen var flokkar med afrikanske flyktningar i kvite t-skjorter, bare unge menn.
Hotel Villa Ada er bra, og har Internett og engelsktalande resepsjonist. God fisk på Osteria de Tonno Rosso.

søndag 9. oktober 2016

Sicilia: Caltagirone - Modica 52 km sykkel + 40 km bil

Modica var utsett for jordskjelv i 1613 og 1693, og blei bygd opp i siciliansk barokkstil etter 1693 og er ein vakker by. Katedralen San Giorgio, dedikert til St. Georg, er eit eksempel på akkurat den stilen.

San Giorgio ligg i øvre Modica (Modica Alta) og frå kyrkja går det ei trapp på 300 trinn ned til nedre Modica, Modica Bassa.

Vi bur på B&B I Tetti Di Siciliando. Enkelt, men sjarmerande, i skråningen med utsikt over mange hustak. Byane i området ligg høgt, utan unntak har vi sykla opp til Piazza Armerina, ned og opp igjen til Mirabella Imbacari, på same måten til Caltagirone første dag. Andre dag ned først, deretter opp til Santo Pietro, ned og opp til Acate så ned og opp til Cosimo. Men då var det slutt! I Cosimo kom mannen frå Caltgirone og henta oss og syklane og kjørde oss meir opp, så ned og deretter opp til Modica, ein fantastisk by.

Litt om maten. Dag ein stakk Tornerose og Pikniksjefen ut og kjøpte inn brød, pølse, ost, tomatar og bananer som blei lekkert sett fram på Pikniksjefen sin duk. Kaffe blei kjøpt på ein kafe like over gata, og vi hadde ein herleg piknik på ein liten plass i Piazza Armerina. Dag to var søndag, butikkane var stengde om morgonen, og vi var varsla om at det var tur gjennom ein skog utan butikkar eller kafear. Men Pikniksjefen og Tornerose visste råd: Kafeane i Caltagirone var åpne! Ciabatta til alle, i folie, ned i sekken og opp igjen inne i skogen.

Om kveldane har vi vore på to flotte restaurantar og tatt menyar med 7- 9 smårettar pluss ein eller to hovudrettar. Tapssliknande og veldig godt, sjølvsagt med siciliansk vin.

lørdag 8. oktober 2016

Sicilia: Caltagirone - Piazza Armerina - Caltagirone 42 km

Sicilia er den største øya i Middelhavet med 5 millionar innbyggjarar. Plassert midt i leia i det havet som lenge var ei svært viktig ferdselsåre, har øya vore besøkt av og herska over av ei rekkje folkeslag: Dei første ein kjenner til var sikulane, deretter kom i kronologisk rekkefølgje fønikarar, kartagenarar, grekarar, romarar, vandalar, østgotarar, arabarar, normannarar, kongehuset Hohenstaufen, fyrstehuset Anjou (fransk), aragonsk kongehus (spansk), Savoia, Østerrike, Spania og frå 1860 blei øya ein del av Italia. Så kom fire damer i sin beste alder frå Sandnes. Mange har sett spor etter seg, og kulturen er rik, trass i at vulkanutbrot, jordskjelv og flaumar har gjort sitt til for å øydeleggje.

Sicilia er langt frå Noreg. To mellomlandingar er ikkje til å unngå, og turen til tre av oss blei litt komplisert: vi måtte ta ut ombordstigningskort både i Amsterdam og i Roma. Transittkøen i Roma var lang og rikka seg ikkje. Og ulikt seg sjølv så sneik Storesøster i køen og fekk ordna billettar til nesre fly, som var det sane flyet som siste dame, Pikniksjefen, skulle ta. Ho blei ganske paff då ho såg oss andre tre, der ho sto einsam norsk i køen, trudde ho.






Turen startar i Caltagirone, (UNESCO)70 km frå flyplassen i Catania.
Caltagirone (40.000) ligg ganske høgt, 608 moh. Byen har ein tusenårig tradisjon i keramikkproduksjon, elles er næringslivet basert på landbruk, dyrking av druer, oliven og fersken.
Over ser vi den viktigaste attraksjonen i Caltagirone, trappa Santa Marai del Monte, med 142 trinn, bygd i 1608. Kvart trinn er dekorert med fliser med mønster ulikt dei andre. Og om våren blir trappa dekorert med blomar i forskjellig mønster kvart år.
I Caltagirone bur vi i B&B La Pilozza Inforiata ei familiebedrift som også kjører syklistar, syklar og bagasje.

Første dag blei me kjørte av mannen i huset til Piazza Armerina og Villa Romana del Casale (UNESCO). Villaen blei bygd som jakthytte (!) på 300-talet e.Kr. Ho er kjend for godt bevarte mosaikkar frå daglegliv og mytologi. Imponerande var ein lang gang som viste romarar som fanga ville dyr i Afrika  og Asia til sirkus i Roma.


Landskapet så høgt er tørt, men kaltusen veks fint, og har nå spiselege frukter. Fruktene måtte smakast, og ei av damene spratt fort opp i bakken og plukka kaktusfrukt og smaka. Godt! Ho plukka til alle og delte ut. Litt seint oppdaga me at det var massevis av små torner på fruktene. Ho som smaka første hadde torner både på fingrane og rundt og i munnen. Det var ikkje godt, men ho klaga ikkje, og heiter frå nå av Tornerose. Tornerose er ikkje av dei som klagar, snarare det motsatte.



lørdag 25. juni 2016

Nærmiljø Moivika: Nesten som på sykkeltur i utlandet: Runde i Eigersund kommune. 37,6 km

 Tredje tur med hytta som utgangspunkt, truleg det som blir "turen".

Ut frå Moivika, Vatnamot. Sørover på riksvegen (44), som ikkje er å unngå i starten same kor me skal. Forbi Hellvik og til venstre mot Eige. Vegen over Eige er ein strålande god og fin sykkelveg, sjølv om det er ganske god stigning i starten. Men det er god asfalt heile vegen og vegen er så smal at bilane som kjem har rimeleg fart. (Det kom fem bilar). Oppå høgda er utsikta slåande, og i eit vegkryss ligg idyllen Eige med ca fem hus. Det går ein veg til høgre på Eige, skilta St.Olav-sykkelvei. Den var grus, så me tok ikkje sjansen, men me såg han igjen seinare, og hadde me tatt den, hadde me unngått eit ganske langt strekk langs Tengselva med ein del trafikk. 


Det kan hende det var ekstra stor trafikk også frå Vikeså denne dagen, for det var Egersundveke, med eit yrande folkeliv og tivoli i gatene i Egersund. Me fekk med oss ein gjeng gode hip-hopdansarar og utsikt til ein karusell då me hadde lunsj. Det er mange kafear i Egersund, me hadde først kaffe og sjokolade på Mocca kafé, så lunsj på Roxmann. Alt var godt. Og det minna oss litt om ein fransk eller tysk by, bortsett frå at folka snakka norsk. Kjendisar var også å sjå, yngste bror fotballspelar Berisha var på Roxmann og fylkesordførar Tengesdal passerte i gata.

Tilbaketuren gjekk på langt fredelegare stiar. Først sykla me i retning Eigerøy, men før me kom så langt fann me den gamle traséen for jernbanen Egersund-Hellvik. Me har sykla han fleire gonger før, men blir stadig overraska over kor fint det er langs vegen, og kor bratte dei fem kryssingane det er over jernbanen. Ved Hellvik måtte me ut på riksvegen igjen, var innom Joker og kjøpte eit brød, deretter trødde me raskt tilbake til hytta. Herleg tur!



Veret var nydeleg, og blomane langs vegen nok på sitt beste. Ein flott fridag - feriefølelsen er der, sjølv om eg har tre veker igjen på kontoret før eg verkeleg får ferie. 

søndag 5. juni 2016

Sykling i Norge: Inderøy

Inderøy

Færre turar utanlands i 2016 på grunn av ny hytte, gjer at tema 2016 kjem til å bli meir sykling i Norge.
Vi starta med ein runde på Inderøy i Trøndelag i april. Søsken og svoger til Han der, Ingunn, Siri og Kjell, skaffa oss syklar, proviant og guiding. Vi starta ved Sakshaug, sykla til Utøy, Vågaveien, Berg gård, Kjerknesvågen, Skjemstad, Hastad og tilbake til Sakshaug. Det vil seie at vi kryssa halvøya to gonger, og fekk merka at dette slett ikkje er noko flatt område. 
På Kjerknesvågen kom Geir Otto med proviant, inkl pikekyss og gammal dansk. 

For det meste sykla vi på veg, ofte småvegar med lite trafikk. Flott og roleg. Vi fann blåveis og såg ei gammal fellesbadstu som sto for seg sjølv i eit kryss. Det var vanleg å ha slike badstuer eit stykke frå gardane ein gong i tida. Brannfare?






Nærmiljø Moivika: Hellvik



Skadbergvågen? ved Hellvik. Sørlandet neste!

Tur 2 gjekk sørover, utforsking av Hellvik, som hadde mykje meir å by på enn eg trudde. For det første er det ganske stort, med industri, fleire byggefelt og nybygg. Me tok av RV 44 inn mot Hellvik havn, sykla gjennom havneområdet og utover Trosavigvegen og kom til idyll etter idyll på "utsida" av Hellvik, turveg, badestrand, skjærgård og hytter. Hurra for norsk strandlov som gjer at hyttene er bygde eit  stykke frå strandkanten, slik at det er mogleg å ferdast for alle ut mot havet.


Tilbaketuren gjekk gjennom ganske store,velstelte byggefelt, deretter ut på RV 44 og raskt tilbake til hytta. Lengde 14 km. Det hadde vore mogleg å sykle Vestlandske hovudveg til Ogna dersom vi ville ha hatt ein lengre tur. Men Han der måtte heim og slikke såra sine frå gårsdagens velt.

Nærmiljø Moivika: Sirevåg - Ogna - Brusand


Med ny hytte i Moivika i heilt sør i Hå, på grensa til Egersund, må det bli meir sykling i Norge ei stund, og mindre i utlandet. Første helga i juni kom med eit fantastisk ver, over 20 varmegrader og nesten ikkje vind. Me lasta syklane på bilen og var klar for først å utforske nærområdet rundt hytta.


Tur 1 gjekk nordover til Sirevåg, Ogna og Brusand. Hytta ligg slik at vi alltid må sykle litt på Rv 44, og det er ikkje så kjekt. Men trafikken er ikkje så stor, og bilistane tek hensyn. Vi utforska Sirevåg, som er mykje meir enn det vi ser langs vegen, med mange nye hus og levande industri tilknytta sjøen, og litt turisme. Etter Sirevåg er det flott sykkelsti, og før vi kjem til Ogna, ved Vedafjell, er det gang- og sykkelvei på vestsida av jernbanen og heilt ned mot sjøen til Ogna Camping. Finfin turveg og fine badeplassar.  Sidan vi ikkje ville ha så lang tur, sykla vi tilbake same vegen, utan å ta turen om Sirevåg. Heile var 22 km, og gjekk heilt fint til Han der sklei på grusen på parkeringsplassen i Moivika og måtte doktorerast  på tre skrubbsår med mykje grus i. Men det gjekk godt.
Strand mellom Ogna og Brusand.
Sirevåg konferansesenter