søndag 18. juni 2017

I tettbygde strok - men lite bilveg - Rundtur Sandnes - Stavanger

Det er bygd mykje bra av gang- og sykkelvegar dei seinaste åra. Vi hadde ein fin runde i dag, med innlagd sosial vaffelstopp i Våland kolonihage, og fantastisk fin kunstutstilling på Rogaland kunstmuseum - Kitty Kielland. Runden var på 42 km, kart nede på sida.

Det herlege, utan trafikk, starta på Lura, sykkelstien langs Gandsfjorden blir vi aldri leie av. Sidan vi skulle til Tjensvoll, tok vi av ved Hillevåg, kryssa bussvegen (Rv 44) og Kildensenteret og kom opp til sjukehuset og vidare til Våland kolonihage på småvegar. I Våland kolonihage var Anton med foreldre, ein liten stopp der.

Vi sykla ut av kolonihagen like ved inngangen til Ryfast-tunnelen, over motorvegen på gangbru, og på sørsida av Mosvatnet og rundt det til kunstmuseet.
Tun på Kvalbein - Kitty Kielland

Kitty Kielland-utstillinga blir ståande til litt utpå hausten. Eg anbefaler alle, med eit snev av kunstinteresse, å ta turen innom. Mange flotte maleri, mange frå Jæren, samt kunsthistorie og litt kulturhistorie på veggene. Og dekor for Egersund Fayanse, bekkeblomst av Kitty Kielland.



Turen gjekk vidare gjennom det store utstillingsområdet til Stavanger forum, ned til gangvegen som går langs bekken gjennom Madla (Madlabekken?) til Møllebukta. Der var det vikingmarknad og mykje folk. Vi kom oss forbi, sjølv om bilane også hadde parkert i sykkelstien. Turen langs Hafrsfjord er også flott, og sykkelstien har utmerka kvalitet. Derfrå over Grannes til "Rumagkrysset" ved motorvegen, til Sørnes og igjen: Over ein sykkelveg i det grøne til Forus. På Forus er det mange sykkelvegar å velje mellom, og det er gjort ein del arbeid med det som sikkert skal bli sykkel-motorvegen. - Vi kryssa motorvegen ved kollektivbrua ved Statoil, og derfrå var det inn på diverse bilvegar heilt til vi kom opp Austråttvegen og kunne sykle på gang- og sykkelvegen nedanfor Austrått og Høyland skole.

Ein kjekk tur med fine sykkelstiar!



torsdag 25. mai 2017

Nærmiljø Moivika: Egersund Granite - Hellvik 15 km

I dag gjorde me ei kjekk oppdaging: Det går an å sykle opp frå Sannarnes mot Egersund Granite, ta til høgre når ein kjem til bommen til steinbrotet og kome inn på ein skogsveg som fører til eit større turområde aust for jernbane og Rv44. Dette området er lett å kome til med bil dersom ein kjører inn til venstre like før Hellvik Joker. Mange av stiane er nok først og fremst for fotgjengarar, men vi kunne sykla heile vegen frå bommen og ut til riksvegen i fin skog. Eit stykke gjekk den vegen vi sykla på tydeligvis på den gamle jernbanetraseen.  Då var vegen god å sykle på.

Biletet er frå ein annan tur, då vi stakk opp til steinbrotet til Egersund Granite - på eige ansvar.

For å gjere sykkelturen litt lengre, sykla vi inn i Hellvik og ut i Trosavika. Veldig fint, og lite trafikk på vegen. Då blei samla tur 15 km.

onsdag 17. mai 2017

Elsykkel i hus

Å sykla elsykkel er bare for pyser, har Hu der lenge tenkt. Skal ein først sykla, må det vere rein og rå muskelkraft. Sjølv for ei kone på 63. - Men i løpet av dei første vårturane med "Sykle til jobben", blei det merkeleg nok til at ho tenkte meir og meir på elsykkel, spesielt i kuling motvind på Lura. Hu der kom til å tenka på Moste, som i åttiårsalderen ennå nekta å bli trilla i rullestol, fordi då "såg ho så gammal ut". 63 er vel gammalt nok til elsykkel når ein har 14 - 15 km til jobben? Og sjølv om ho skulle få seg elsykkel, ville det ikkje vere forbod mot å sykle på vanleg sykkel, eller?


Eit søk på Finn.no, lite brukt elsykkel til sals på Gramstad, så god som ny, den hadde trilla 56 km. Hu der tok med seg Han der, og sykkelen skifta eigar. Han der kjørte bilen heim, Hu der sykla. Etter to dagar hadde sykkelen trilla 120 km. Dobling!

Bortsett frå at batteria ladar grusom seint, og straumen nesten blir brukt opp på eine strekket av jobbsyklinga, har elsykkelen vore ein suksess. (Trur batteriet må gå seg til...) På ein god dag med vanleg sykkel tar det 50 - 52 min til jobben, nå tar det 35 - 38 min med elsykkel. Det hender det tar like lang tid å kjøre bil. Og det blir nokre sykkelturar meir enn med bare vanleg sykkel, både nordvesten og sørausten kan taklast, sjølv etter ein arbeidsdag. - Og dersom ein vil, kan ein legge krefter i trøinga og få god trening med elsykkel også.




søndag 7. mai 2017

Rundtur Sandnes - Hommersåk - Stavanger - Sandnes med båt 32 km




Sykkelstien mellom Austrått og Hommersåk er langt frå ny, men veldig bra, godt skild frå biltrafikken, det tar 40 min i roleg tempo til Hommersåk. Søndag går båten mellom Hommersåk og Stavanger kl 11.30, (og kl 08.00, 13.45, 15.45, 17.30 og 19.40) den tar syklar gratis, og passasjeren betaler Kolumbus minstetakst. Etter ein fin tur innom hyttestadane Usken, Skjølsvik og Uskekalven, er ein i Stavanger etter ein halvtime.

Frå kaien i Stavanger kan ein sykle opp Klubbgata og finne skiltinga til Nordsjøruta, som går ut Lagårdsveien, over brua ved Paradis, ut Paradisveien, Consul Sigval Bergesens vei (som er stengd for biltrafikk på grunn av bygging) og inn på sykkelstien langs dobbeltsporet heilt til Lura. Derfrå var det vanleg Strandgata, Austråttbakken og sykkelsti over Iglenyr heim. Strekket frå Stavanger var 19,6 km. Ein flott tur som kan anbefalast, særleg ein soldag i mai. Dersom ein har kjekk slekt i Hommersåk, kan ein også overnatte og ta dette over to dagar.

søndag 30. april 2017

Nærmiljø Moivika: Hellvik - Egersund på den gamle jernbanen 30 km t-r

I dag blei det sykkeltur tur-retur Egersund. Fra Moivika sørover langs Rv 44 til skilt Hellvik stasjon, inn til turvegen gamle jernbane. Den kom på det som var den smalspora jernbanen til Egersund, bygd i perioden 1874 - 1878. Den gamle jernbanen slynga seg i det sterkt kuperte landskapet for å unngå så mange tunnelar. Likevel var det behov for både høge fyllingar og sprenging i landskapet. I den gamle traseen er det ein liten tunnel, men ei flott fylling laga av steinar som er håndkilte. Imponerande arbeid.



Då banen blei gjort breispora, blei mykje av banen lagt i tunnelar, men noko av banen ligg framleis i den gamle traseen. Det betyr at sykkelvegen nokre stader er fin og flat, men seks stader går han utanom, over eller under den nye. Det betyr for syklistar og fotgjengarar sterke, bråe stigningar og nedstigningar, slik at turen blir litt krevjande. Tur-retur Moivika-Egersund i vind frå sør gjorde to gamlingar ganske forblåste og trøytte på ein god måte.




Landskapet er skog og fjell. Anortositt-fjell er eit snaut fjell, likevel er det her blitt skog og lunt. I eldre tider var det mange stasjonar på jernbanane. Nedlagde Maurholen stasjon (holdeplass) ligg mellom Hellvik og Egersund, midt i skogen. Det viser seg at denne stasjonen betente Eigerøya før øya fekk bru. Eigerøyfolk kom med båt til vika nedanfor stasjonen. Då Eigerøy fekk bru, blei  stasjonen nedlagd og bygningane blei feriestad for tilsette på jernbanen. I fin stad i skogen med tilgang til sjø og vatn. Nå er det festlokale til utleige, med ei fin grasslette framfor. Vi ser at det er ein mykje brukt rasteplass.

Turstien er ei perle, både for dei som kjem frå Egersund og går delar av ruta, og dei som tek heile turen. Stien åpna i 2005, og avgjerande for heile strekket var brua like nord for Egersund, konstruert av lærlingar ved Aker Solutions. Det er mange rasteplassar, delvis møblerte med bord og benker gitt av organisasjonar.




lørdag 1. april 2017

Nærmiljø Moivika: Vestlandske hovudveg runde 20 km

Ein runde frå Moivika, nordover til Ogna, inn på Vestlandske hovudveg sørover til Hegrestad, ut på Rv 44 via Hellvik så tilbake til Moivika. Det blei 20 nokså krevande kilometer. Nokre kilometer på Rv 44, men tidleg laurdag er det ikkje så stor trafikk, og bilistane tek hensyn.


Me starta med ein kikk på den "nye" Ogna kyrkje, teikna av vår venn Erik Thesen. Kyrkja har ein eldre del som stammar frå 1250, blei seinare utvida, men brann ned etter lynnedslag i 1991. I 1995 blei kyrkja nyopna, med skip frå mellomalderen, med alter og preikestol som nøysltige kopiar frå 1600-talet, og ein moderne del med tilbygg på eine sida. Ei fin blanding av nytt og gamalt.

Etter Ogna kyrkje svinga me inn mot Hølland og kryssa Ogna-elva over Hølland bru, som er ei gammal steinbru laga til den vestlandske hovudvegen. Brua er 33,8 meter lang, har tre hvelv og blei laga i 1843 under leiing av Andreas Arnesen. (Biletet er henta på sandalsand.net)

Vidare inn gjennom Hølland gartneri og opp på sjølve vestlandske hovedveg. Vegen var tydelegvis under klargjering til Nordsjørittet. Den nordlegaste delen av vegen var klar, fast, jamn og fin. Seinare var han typisk "under arbeid", lausare og våtare. Nokre stader var oljegrusdekket tatt av, det var klargjering for meir oljegrus. Spesielt der Nordsjørittet har nedoverbakke, var det, eller ville det koma fast dekke. Sikkert nødvendig når fleire tusen syklistar ville koma i samla flokk. Det ser ut som arrangørane av Nordsjørittet har mektige vener, vegen blir godt stelt! Det er jo til glede for alle andre på tur.


Den vestlandske hovudveg var planlagd av danskar, som bygde vegar på flat mark. Då er nok den rette veg er den kortaste og beste. Men i "terrenget av Guds vrede" er den rette veg også ein ve-e-eldig kupert veg. Eg blir styrka i avgjerda om å ikkje sykle Nordsjørittet. Denne biten av rittet er årsaka. Eg bremsar i nedoverbakkane, dei er farlege. Eg vil ikkje ha 1000 ville syklistar bak meg då.


Me tok ein pause på gode benkar like før Hegrestad, og reflekterte over kor få folk som hadde tatt i bruk vegen denne dagen. Ingen andre enn oss.

Ikkje før det var sagt så kom dei to første syklistane, dei såg ut som dei trena til rittet. Like etter kom ei turgruppe med 30 - 40 vandrarar på vår alder, ganske gamle. Så vegen blir brukt. Det set me pris på.

Men det var ein på vegen me ikkje sette pris på, der og då, sjølv om han nok har like rett til å bruke vegen som me har. Det var bonden på Hegrestad som var ute med hevdaspreiaren for å gjødsle. Vegen er smal, traktoren tok heile vegen. Me trekte oss ut i vegkanten og håpa det beste, for spruten sto bort frå oss. Men ikkje alt. Delar av spruten sto rett opp, og hevd kom ut på vår side og. Lortsprut/ lortregn er ikkje kjekt. Me blei prikkete, syklane blei prikkete og sekken min blei prikkete.

Me sykla fort tilbake til hytta, kledde av oss direkte i vaskekummen i bua, vaska syklane og dusja grundig. Eg trur ikkje me luktar lenger, men den neonfarga sykkeljakken min (sjølvsagt den nyaste) har fått varige spor.

søndag 26. mars 2017

Canal de Campo de Cartagena



Kanalen går mellom elevene Tajo og Segura, ei stor elv og ei lita elv, og er, etter det eg finn ut på internett 64,3 km.

Tajo (spansk) eller Tejo (portugisisk) er den lengste elva på Den iberiske halvøy. Den har sitt utspring i Albaracín-fjellene i provinsen Teruel i Aragón i Spania, og renner hovedsakelig i vestlig retning derfra til den når Atlanterhavetved Lisboa i Portugal.
Segura (latin: Thader, arabisk: War-Alabiat) er ei elv og et vassdrag sørøst i Spania. Kilden er ved Santiago Pontones i provinsen Jaén, og renner gjennom Calasparra, Cieza, Murcia, Beniaján, Orihuela, Rojales, før den munner ut i Middelhavet nær Guardamar del Segura i provinsen Alicante. Segura er vanligvis delvis inntørket, men av og til kan kraftig regn føre til flom, noe som vanligvis skjer hvert 6. til 9. år, alltid om høsten.

Første ekspedisjon for å finne kanalen var etter ein rask kikk på kartet, deretter å sykle oppover. Det gjekk ikkje så bra. Ein eller annan stad tok me for mykje til høgre. Me fekk sett veldig mange versjonar av Kardemomme by: Kvit, gul, rød, med eller utan tårn, men motorvegen, som me skulle krysse, fann me aldri. Men turen var fin!

Andre ekspedisjon for å finne kanalen skjedde ved hjelp av GPS på mobiltelefon. Det gjekk veldig fint heilt til me sykla på ein mur som ikkje GPS-en visste om. Eit nytt turistområde skulle reisast og gjerdast inne. Ein veg var vel ikkje noko å bry seg om. Etter ein ny runde med ein masande GPS måtte me spørje om vegen. Ved hjelp av ein tannlaus engelskmann som budde der fann me vegen over ei mark og opp til kanalen, som var like ved. Kanalvegen var kjempeflott å sykle på! Asfaltert veg nesten utan bilar, og ganske flatt. Ganske fort slutta bebyggelsen, og appelsinlundane tok over. I mars er det fruktblomsting på appelsintrea, de dufta friskt og søtt over heile området. - Me sykla ein del kilomenter før snudde. På vegen tilbake fann me ein veldig grei veg ned mot kjøpesenteret Zenia Bolevard, delvis var det til og med sykkelsti Cyclocalle. 

Tredje ekspedisjon, då visste me kor me skulle, me sykla med høg naseføring forbi kjøpesenteret, over motorvegen og rett opp mot kanalen.Denne gongen sykla me vel ei mil sørover, så langt me hadde lyst. Kanalen var også her groven ganske djupt i landskapet nokre stader, og bygd opp nokre stader. Veldig flat sykling, med andre ord, liknar på å sykle på nedlagd jernbane. Ein stad passerte vegen under i tunnel. Me passerte igjen endelause turistområde og to-tre golfbanar før me kom ut i jordbruksområde, som tydelegvis bli vanna frå kanalen. Mest sitrus her og. - I mars er det blomstrande og flott i området. Det regnar nok til at det ikkje blir svidd landskap. Å sykle er også fint, passe temperert.


Etter turen tapas på El Tapas på Zenia Boulevard.