mandag 21. november 2011

Sykle i Mexico??


La det vere sagt, vi drog ikkje til Mexico for å sykle, og det å sykle for transport ser ut til å vere svært hasardiøst og lite utbreidd. Eg har bare sett ein syklist i gata. Men vi har klart å sykle likevel.

Vi er i Monterrey i delstaten i Mexico som grenser opp mot USA. EIn verknad av naboskapen med USA er at mykje er amerikanisert, så og transporten, det er bil, bil, bil som er tingen. Gatene har gjerne seks filer i ein retning, og vi som er turistar, tar taxi kor vi skal. Vi har observert ein einaste sykkelundergang, ved Technologico-universitetet.

Ei anna årsak til at vi tar taxi, er at det er utrygt å gå rundt mange stader. Monterrey har blitt ei slagmark for narkokrigar, og det er høg kriminalitet med ran og kidnapping i byen. Ein må opphalde seg på trygge stader. Då tullar ein ikkje rundt som ukjend turist. Korleis sykle då i denne byen?

I Monterrey er det eit enormt parkområde, Fundidor, der ein syklar: Vi leigde sykkel ein time for tilsvarande fem kroner, og kom oss rundt heile parken på ein behageleg måte. Enkle syklar utan gir og med ei brems, men det var heilt flatt. Vil ein ha utfordringar, kan ein sykle i fjellet her. For å kome inn på vegen må ein betale, det gjer at det er lite trafikk. Så kan ein sykle bratt opp og utfor etterpå. Då er gir og gode bremser påkrevd, det er fleire hundre meter stigning. Dette prøvde vi ikkje.

I Mexico City er det noko betre forhold for syklistar. Det er mange breie avenyar, og nokre stader er det sykkelfelt. Det fins bysyklar, og eg har til og med sett dei i bruk. Det er også ein god del sykkeltaxiar og varesyklar. Det går greit, for sjølv om trafikken i sentrum er tett, så går den også ganske seint, og då passar det med sykkel.

søndag 13. november 2011

På tur i Københavns gater 30 km.

Fredriksborg - fin bydel på 1900-talet
Vi hadde lokalkjente guider: Frank og Lotte, som tok oss på ein byhistorisk rundtur med meir.

Vi sykla først gjennom Fredriksborg bydel, kor vi fekk sjå korleis det var fasjonabelt å bu ei tid tilbake. Deretter sykla vi til Nørrebro. Eit strøk som har vore arbeidarstrøk, men som har blitt rehabilitert i dei seinare år, og er i ferd med å bli populært igjen. Det som er gjort for å gjere området atraktivt er for det første å pusse opp husa og innrede dei med bad og heis. Men viktigare for miljøet er at det er blitt rive mange hus, slik at det i kvart kvartal har blitt store bakgårdar, nesten parkar der det før sto hus. Og luft og lys slepp til over alt i dei husa som står igjen. Riktig vakkert.

Tidlegare tettbygd, nå indre park i eit kvartal i Nørrebro


Midt i København ligg Søerne, idylliske vatn med sykkel/ gangvei og kafear. Fordelen med å sykle i ein by, er at det alltid er lett å få tak i noko å ete og drikke. Som for eksempel i den nybygde Torvhallen, eit tidlegare torg som nå hadde fått ei lekker innraming. Vi prøvde Københavns beste sandwich: Andekonfit i brød. Bare lekkert. Og Frank hadde drikke i sekken!

På kafe i Christiania











Før vi drog til Christiania og dei gjengløymde hippiane der, måtte vi ein tur innom Amalienborg slott. Både Frederik og Joachim var heime, men ikkje mor Margrethe. Dei hadde det ganske romslig i slotta sine, interessant å sjå korleis dei budde.


Kontrasten til fristaden Christiana var stor, men det var mange idylliske stader der og. Svært uvant for oss med åpenlyst salg av hasj på gata. Og skilt med fotografering forbudt, her skulle ikkje ting dokumenterast. Toalettdøra på kafeen lot seg ikkje lukke, og dopapir var der slutt på, men ellers var det fint å besøke fristaden.

Fasadeklatring på Ottetallet

Sør for København blir det bygd opp ein svær, ny bydel på tidlegare ubebygd myrland, Ørestad. Bydelen strekker seg over 5 km, og er bygd langs den nye metroen. Universitetet skal flytte ut der, og Danmarks Radio har allerede gjort det. Rette linjer, betong og metro på søylar pregar området, litt kaldt, men nytt. Spennande å sjå korleis det blir etterkvart.

Vi besøkte Ottetallet i Ørestad, eit særprega og spennande kompleks som har fått prisar: Bygget er forma som eit åttetall rundt to atrium. Det er gode lysforhold i dei fleste leiligheter, og det er mulig å gå tur utvendig på bygget, nedanfrå til topps, heile åttetalet rundt. På veien heim sykla vi om Islands brygge, kor det også blir bygt nye leiligheter, over ei flott gang og sykkelbru, kor fotgjengarar og syklistar hadde separate banar med midtskiljar og tilbake til hotellet.

Det er verkeleg flott å sykle på byferie. Spesielt i København!

mandag 7. november 2011

Syklist i København


Ein ypperlig måte å vere turist på i København er å vere sykkelturist. Det er å bli ein del av det store sykkelkollektivet i København. 37 % av innbyggarane syklar til arbeid eller utdanning kvar dag. Likevel er det ikkje nok. København kommune har ein strategi om å gjer byen til verdens beste sykkelby, og at 50% av innbyggjarane skal sykle til jobb eller utdanning i 2015. (Wikipedia).

Sykkelveinettet i København er det beste og mest omfattande eg til dags dato har sykla på, og dei blir stadig utvida. Men trafikken er stor, og det kan vere fullt i sykkelstien. Så fullt at "ladcykelene" er upopulære fordi det er vanskeleg å kome forbi dei. Stavanger Aftenblad skriv 28.07.2012 at det kvar dag blir sykla 1,2 millionar kilometer i København, og at det nå er 37% jobb-/skolesykling. Det er 350 km sykkelstiar, 23 km spesielle sykkelruter og 43 km grøne sykkelturar. Tilrettelegging for sykkel har vore ein villa politikk heilt sidan 60-talet. Noko for Noreg å tenkje på!

Folkeskikk: Syklistane i Danmark er meir oppmerksomme og følgjer trafikkreglane i større grad enn i Norge. Det er stor fart på sykkelvagane, men dei syklar ikkje i fotgjengarfeltet. Ganske ofte er fotgjengar og syklist i ulike filer. Det er ei mengd butikkar som sel syklar, og utanfor butikken kan ein pumpe dekket.

Medan ein i Norge har fått ein sportsleg syklekultur, med dyre syklar, spesiallaga sykkeltøy og stor fart, har ein i Danmark ein kvardagskultur der ein syklar i allslags klede, inklusive dama med smalt skjørt og drakt som er ute med hunden. Sykkelen er for mange eit transportmiddel, korg framme og bak er utbreidd, og det blir laga syklar med stor lastekapasitet. Det er fint i ein by kor mange klarer seg utan bil, kanskje spesielt i fristaden Christiania, som ikkje ser ut til å ha bilvegar. 

Dei fleste hotell har sykkelutleie, så også vårt hotell Comfort Excelsior. Pris for ein dag er 125 danske kroner. For det får ein leie ein grei rett-i-ryggen-sykkel med tre gir. Tre gir er nok, dei største stigningane er når ein skal over ei bru eller ein overgang.

Ruta vi sykla? Sjå På tur i Københavns gater

lørdag 29. oktober 2011

Langs havet frå Vigrestad til Klepp (og til Sandnes) 52 + 3 km

Vind frå sør, sterk vind frå sør, likevel ein fin tur.

Me tok toget til Vigrestad og sykla så nordover på Nordsjørute 1. Eg må igjen berømme Nordsjøruta, som tok oss inn på småvegar me ikkje visste om, slik at me fekk sykla like ved havet. Veldig fint med vinden i ryggen.

Det blei tid til å fotografere Obrestad fyr, ha lunsj og kikke på Per Line-utstilling på Hå gamle prestegard, sykle på Kongevegen og gå på hengebru over Hå-elva,  besøke far på Kleppheimen og nyte Sandvedparken i haustdrakt på heimvegen. Det var mykje på ein dag.

Kanskje den siste langturen i 2011?

torsdag 29. september 2011

Provence - Luberon


Høstens sykkeltur i Frankrike gikk i området Luberon som er et fjellmassiv sentralt i Provence. Turen var som vanlig kjøpt gjennom Pedalo i Østerrike, og startet i Aix-en-Provence. De varme kildene var årsak til at Aquae Sextiae ble grunnlagt i 123 f. Kr, og det romerske navnet ble med tiden til Aix. Den gule ruta på kartet er Provence/ Luberon. Vi har også sykla den grøne rundturen med utgangspunkt Orange: Sjå her.


Bekymringane om at det skulle bli vanskeleg å finne fram utan Hu der som kartlesar forsvann då Han der kom heim med GPS for sykkel

1. oktober 2011: Fra Sola via Frankfurt med Lufthansa kom vi til Aéroport de Marseille Provence. Det var tidlig kveld, men fortsatt virkelig varmt vær. Innsjekk i Aix på Novotel Aix-en-Provence Beaumanoir, selvfølgelig med svømmebasseng.

2. oktober Aix-en-Provence-Pertuis: Under fellesorienteringen viste det seg at vi to var de eneste som skulle sykle denne gangen: God orientering, gode sykler, og gps-filene hadde vi fått tidligere. Det ble mye natur på turen gjennom Parc Naturel Régional du Luberon, og 65 kilometer med kupert terreng i opptil tretti graders varme. Sykkel-gps var god å ha da hotellet skulle lokaliseres, dagens hotell var Best Western Sévan Parc Hôtel, 2 svømmebassenger og flotte restauranter. En prioritert oppgave ble nå å kjøpe badeshorts.

3. oktober Pertuis-Apt: Til å begynne med var landskapet bare kupert, etter hvert ble det en klatreetappe opp til 700 meters høyde midt i naturparken Luberon. Med 28 grader i skyggen ble det 56 varme kilometer. Vi kom til hovedstaden i Luberon, Apt.


4. oktober Apt - L'sle-sur-la Sorgue: Til tross for noen stigninger var dagens 46 km "en hverdagslig sak". Den gikk gjennom noen middelalderlandsbyer, som vanligvis lå rundt en borg på en høyde. Ofte var de smykket med blomsterutmerkelsen "village fleuri". Hotel Les Nevons** i L’Isle-sur-la Sorgue hadde svømmebasseng på taket. Det ble god tid til å ligge i sola ved svømmebassenget, og tankene gikk til Rogaland hvor regnet bøttet ned den uka.




5. oktober L'Isle-sur-la Sorgue - St. Rémy: Dagens 65 flate kilometer via Avignon, med "sur le pont d’Avignon" og pavepalass, var en fornøyelse. Men ca én mil før hotellet gikk det galt. I en stor rundkjøring kom en bil bakfra og sneiet borti meg slik at jeg trynte. Hjelm og hansker tok av for skader, men det ble skrubbsår, et vondt håndledd og brist i ribbein (eller brukket?). Full av adrenalin besluttet jeg å fullføre dagens etappe, men det gjorde vondt på humpete vei!
Hôtel Canto Cigalo ligger i et flott parkanlegg med svømmebasseng, men denne gangen måtte Einar bade alene.


6. oktober 2011 St. Rémy – Salon de Provence: Etappen hadde to varianter, vi tok den korteste på 46 kilometer. Jeg burde egentlig ikke ha syklet, og oppdaget raskt at det måtte bli de siste sykkelmilene på denne turen. Da endte sykkelturen i Salon de Provence, en etappe før beregnet slutt i Aix-en-Provence. Dagens hotell lå sentralt I byen, i et ombygd kloster.


7. oktober : Salon de Provence – Aix-en-Provence: Einar dro alene på siste etappe, utstyrt med sykkel-gps i tillegg til kart og veibeskrivelse. Sykkelen og jeg fikk skyss med Rückenwinds hyggelige representant som likevel skulle frakte koffertene til starthotellet i Aix.


lørdag 13. august 2011

Langs havet frå Tananger til Tungenes




Sterk vind frå søraust, men sol og god temperatur. Me sykla langs den ytre Nordsjøruta, heilt i havgapet. Parkerte ved kyrkja i Tananger og starta der. Turen er verkeleg ei flott oppleving, spesielt med vinden i ryggen. Me har sykla denne ruta før, men hugsa ikkje kor spesiell ruta er:

1. Svært kupert og nokre stader ganske dårleg dekke, så tempoet må vere lågt.
2. Mykje å sjå, i tillegg til det flotte med å sykle like ved Nordsjøen:

Tananger gamle havn - litt idyll, med m.a. Hummeren hotel
Tanangerbrua
Kiellandmonumentet (3) til minne om ulykka på plattformen Alexander Kielland i 1980
Vistehola (2) frå steinalderen
små badestrender
intensivt jordbruk og relativt lite busetnad
svaberg og lynghei, med blømande lyng
Tungenes fyr (1), som hadde kaffe og vaflar til sals (lø - sø 12 - 16) og litt opplysningar om fyret. Fyret er eit lei-fyr: Eit fyr som hjelpte båtane å finne leia inn i fjorden.
    Viser kvaliteten på dekket nokre stader, krev lågt tempo

    På Tungenes måtte me snu (syklar ennå ikkje på vatnet), og søkte oss innover i landet for å sleppe så sterk motvind. Det hjelpte. Stoppa i Randaberg sentrum (?) Kor er senteret? Ein butikk her og der og parkeringsplassar! Det hadde vore kjekt med eit sentralt torg som butikkane kunne vende mot. Spesielt når Randaberg vil kalle seg grøn landsby. Men det er vel ikkje så lett å snu eller flytte bygga når dei først er der.

    Frå Randaberg sentrum fann me ein veg med innkjøring forbudt for gjennomkjøring til Goavegen. Glimrande å sykle, nesten til Hålandsvatnet, som har nydeleg sti rundt. Her må det bli ein ny sykkeltur, for eksempel "Fire vatn i Stavanger": Hålandsvatnet, Stokkavatnet, Mosvatnet og Breiavatnet. 

    Resten av vegen til Tananger var tung i motvind, men det gjekk. Me var uventa trøytte etter ein tur som bare var på vel 40 km.


    tirsdag 2. august 2011

    Rundtur på Lista

    Flate Lista

    Listahalvøya er kjend for å vere flat, og bør derfor vere ein fin plass å sykle, så sant det ikkje er for mykje vind. 1. august 2011 var ein av dei få dagane, og me var der...

    Start og parkering i Farsund, langs kysten på nasjonal sykkelrute 1, kystruta, som etter ei stund på bilveg flott svingar av mot venstre inn på grusveg langs havet. Som på Jæren er det sandstrender ytterst på Lista, deretter flatt jordbruksland og fjell innanfor. Nesten som Jæren, men ikkje heilt. 

    Det er nok noko mildare klima på Lista enn på Jæren, hagane ved havet tyda på det, sjølv om Wikipedia seier noko anna. Hamna på Borhaug finst heller ikkje på Jæren, vi sykla ut på den over 800 meter  lange moloen der og blei imponert. Sjå biletet nedst på sida.

    Lista fyr var flott, kanskje litt likt Tungenes fyr, eller Obrestad? Men noko me ikkje har på Jæren er Amerika, eller Brooklyn Boulevard som dei har på Vanse. Amerika i Norge! Sjå bilete.
    Amerika på Vanse, Lista






    Rundturen Farsund – Borhaug – Lista Fyr – Ore – Vanse – Farsund var 41 km. Vegen over Ore og Vanse var ikkje sykkelrute 1. Det meste gjekk på bilveg, men nokså lite trafikk. Vi hadde fint ver og lite vind, så utren var lettsykla og fin. 

    Meir enn 800 meter molo på Borhaug